De ser seg nødt til å tilrå bygging av 5 etasjes boligblokk langs indre havn og ved den planlagte parken på Ottar Håløygsplass.
Dette har vært en sak helt siden Brygga Eiendom AS, senere Brygga Utbygging AS (BUAS), kjøpte Gammelbrygga i 2007. Få tenker på at BUAS kjøpte Gammelbrygga uten noen garanti for at de skulle få rivningstillatelse for brygga og byggetillatelse for boligblokka. Slik er det når en kjøper eiendom og i et bysentrum er det mange aspekter som skal ivaretas. Så langt har ikke BUAS fått tillatelsene de ønsker.
Dette har vært en lang og vanskelig sak der partene har stått mot hverandre i 10 år.
Store deler av denne tiden har vært ventetid på Sentrumsplanen som skulle vise vei for valg i sentrum.
For oss står denne saken mellom ivaretakelse av en investor som skal ha rett til å bruke sin eiendom og fellesskapets muligheter for et trivelig bysentrum der vi alle skal ferdes. Det handler også om ulike tanker om hva som er viktig i sentrumsutvikling og hva ulike ser som pent og interessant. Næringslivet, der også Harstad Tidende er en naturlig del, er opptatt av at Harstad fortsatt skal være interessant for investorer. Vi mener det er flere måter å gjøre Harstad interessant for investorer.
De siste dagene har Harstad Tidende heiet fram tilhengerne av boligblokka.
Det meste har vært sagt i denne saken men vi tenker likevel at det er på sin plass å gjøre noen tilbakeblikk og presiseringer vi opplever som viktige.
Oppsummering
Etter å ka kjøpt eiendommen i 2007, begynte eier sitt arbeid med en reguleringsplan med sikte på å rive Gammelbrygga og å oppføre et nytt leilighetsbygg i 2008.
Det kom en rekke merknader til planvarselet fra private og offentlige myndigheter, inkludert kulturetaten i fylket.
Planutvalget vedtok å utrede muligheter for bevaring eller flytting.
Området skulle sees i sammenheng med utvikling av nærliggende områder. I denne tiden startet arbeidet med den nye Sentrumsplanen og en ønsket å se dette i en sammenheng. I 2008 fikk eier kjøpe tilleggstomt fra Harstad kommune. I 2009 og 2010 ble det arrangert offentlig ettersyn og utlyst nytt planforslag med merknadsbehandling. Det ble påpekt at byen manglet grøntområder og at det var ønskelig å etablere nye boligprosjekt i eksisterende bygningsmasse.
I 2011 ble det vedtatt rivningsforbud i 4 år og i 2016 ble dette utvidet med nye 4 år til 2020.
Et innbyggerinitiativ i desember 2009 samlet 3000 underskrifter for å ta vare på brygga samt om lag 1000 på Facebook.
I første utkast til Sentrumsplan var ikke Gammelbrygga tatt med. I siste og vedtatte Sentrumsplan av desember 2016, er Gammelbrygga tatt med sammen med en opparbeidelse av park og grønn møteplass/ lunge på Ottar Håløygsplass.
Både Riksantikvaren og kulturavdelinga i Troms fylke har deltatt i befaringer og samtaler og sier brygga er verneverdig (selv om HT 1/3 då hevder det motsatte om Riksantikvaren). Det er ikke et nasjonalt men kommunalt ansvar å verne denne brygga og de henstiller til kommunen om å gjøre det.
I 2016 arbeidet et rådmannsutnevnt utvalg med Gammelbryggas betydning, juridiske forhold, bygningsmessig status og kostnader ved restaurering, fremtidig eierstruktur, fremtidig driftsmodell og mulige avtaler med BUAS. Det ble foreslått makebytte med tomt i Harstadhavn som nå utvikles til et attraktivt boområde med god utsikt (i HT benevnt som Samasjøen), noe eier ikke ønsket. Utvalget utarbeidet en intensjonsavtale med lokale næringsdrivende. Denne avtalen løp imidlertid ut før taksten etter uforståelig lang tid, forelå fra takstmennene.
Det er mye snakk om at Harstad kommune har lurt utbyggeren. Vi opplever at kommunen har vært tydelig i sine vedtak. Det fremgår i referater fra kommunen at de aldri har lagt skjul på at BUAS kunne få utfordringer med planene sine fordi Gammelbrygga sto på eiendommen.
Hvorfor Gammelbrygga?
BHV arbeider for et helhetlig miljø i sentrum langs indre havn (se illustrasjon). De ulike elementene hører sammen. Nå skal Ottar Håløygsplass opparbeides til park, grønn lunge og møteplass og ”Stien langs sjøen” og kulturpromenaden skal bli en kunst- og skulpturpromenade. Det gleder vi oss over. Dette er et område som innbyggere og turister, unge og eldre, oppsøker. Det skal være en universell møteplass der vi kan møtes, trives og nyte utsynet mot hav og fjell.
Vi ønsker gjeste- og veteranbåter i indre havn sammen med park på Ottar Håløygplass og Gammelbrygga tilbakeført til opprinnelig utforming og med ulike tilbud for besøkende; Bymuseum, fuglene til Harald Westnes fra Bjarkøy (Nord Europas mest unike), et serveringssted for ute- og inneservering, ev. servicerom for gjestebåtene etc.
Turister, hurtigrutereisende og innbyggere vil få et tilbud og barn og skoleelever vil få et innblikk i vår historie på et lett tilgjengelig sted. Å sanse historie i et autentisk miljø gir størst tilgang på kunnskap og forståelse.
Vi refererer økoturistgründer Lone Lamark på Skagakaia i Bø: ”Når alt er borte er det ingen som spør”. Det er også vanskelig å planlegge framtida uten å vite noe om hva som har vært.
Gammelbrygga er uansett byggeår, den siste gjenværende trebrygga som kan fortelle om ei tid da det sto flere brygger vegg i vegg langs kaikanten med sine funksjoner.
Det sies at Harstad er en død by og at det må skapes liv og røre i sentrum.
Er det nok å bosette folk i byen?
Nei sier departementene i sine veiledere og rapporter om sentrumsutvikling.
Et urbant og levende miljø krever folkelig aktivitet på bakkeplan. Det må ha elementer folk har hyppige ærender til eller som har rekreasjons- og opplevelsesmessig appell. Offentlige og private krefter må spille godt på lag og ta vare på og utvikle tilbud og trivselselementer folk ønsker, sies det.
Grønne lunger og åpne områder, utsikt, stedshistoriske attraksjoner, aktivitetstilbud, trivelige og etterspurte butikker og serveringssteder og strategiske plasseringer av offentlige tilbud og tjenester. Et urbant sentrum vil danne grunnlag for økonomisk bærekraft for næringsliv og handelsstand i byen. Både investorer og byen blir attraktiv gjennom tilbud som gis.
Vi ser i dag at flere og flere byer ivaretar særpreg, identitet og historie i sin videre utvikling og de lykkes. Folk strømmer til fordi de liker å være der. Eksempler av flere er områdene langs Akerselva i Oslo, Bærums Verk, Strandgata i Mosjøen, områdene langs bryggene i Trondheim og i Bergen og langs elva i Drammen. Vi hører også nå at Andenes får det til.
Vi opplever det ikke så viktig å stadfeste eksakt årstall for bygging av Gammelbrygga, hvor den opprinnelig er bygd, hvor den er flyttet osv. Det som er viktig er å formidle hva brygga betydde i den tiden Harstad ble by og folk flyttet fra selvberging på bygda og til handel, næring og markedsøkonomi i Harstad. Det ble behov for hus og husbygging, brygger og pakkhus. Gammelbrygga var trelastlager ved kai der det ble lastet og losset.
Gammelbrygga og navnet Pakkhusgata er det som er igjen i området og forteller om ”det store hamskiftet” i perioden 1865–1930. (Refr. Kristian Steinnes i ”Ved egne krefter”).
Vi ber om at Gammelbrygga får stå og fortelle om sin og byens historie og identitet videre for etterslekten. Et helhetlig miljø som forteller og gir opplevelse vil medføre liv i byen og fremme Harstad sentrums omdømme.
Hvorfor ikke en boligblokk?
Harstad har de siste årene bygd leilighetskomplekser langs sjøkanten. En av grunnene er at det skulle bringe folkeliv til sentrum. Hva ser vi hvis vi vandrer langs Hamnneset?
Få folk og en og annen bil som kjører ut. Vi oppnådde at blokkene sperrer for utsikt og lys og byen ble stengt fra hav med en boligmur. Beboere går i bilene sine og kjører til kjøpesentrene. Det er lite som gjør det attraktivt å vandre i sentrum.
Vi trenger steder der folk kan møtes, steder som forteller oss noe og steder som gir oss god stemning. Se til England, Australia og andre steder der f eks den lokale puben er møtestedet og til forannevnte nevnte byer. Tjuvholmen i Oslo og området rundt Astrup Fearnley museet er også et eksempel. Der vandrer folk, de setter seg og de ser utover fjorden.
Ottar Håløygsplass er liten. Det er foreslått utvidelse av Havnepaviljongen og bobilparkering. Vi ber politikerne måle opp og vurdere hva som er igjen til park, grønn lunge, skulpturer og tilbud når også blokka er ført opp (se illustrasjon). Med sine fem etasjer vil den ta sol fra park og gjestebåter langt tidligere enn nå. Folk vil vandre under vinduer og verandaer midt i vårt felles sentrum. Blokka vil ta det siste gløtt av sikt fra innseilinga til byen sa fylkeskonservatoren ved et besøk.
Sentrumsplanen legger vekt på attraksjonsverdi og bærekraft. Den nye moloen har gjort gjestehavna vår mer populær. Skal vi nå skape en skyggeplass i indre havn fordi et fåtall mennesker skal få fin utsikt og av redsel for at investorer skal trekke seg?
Lønnsomhet for enkeltinvestoren kan bli et stort urbant tap for byens attraktivitet. Byer som kan by på sin historie, vil også få større byutviklingspotensial og større attraktivitet i fremtiden. Europa er full av eksempler på dette.
Rådmannen stiller krav til utbygger. Hvordan skal den nye bebyggelsen ivareta hensynet til kulturmiljøet? Området er omfattet av Riksantikvarens hensynssoner som angir området av nasjonal interesse og med kulturmiljø som skal ivaretas. Området er ikke formelt vernet men kulturmiljøet må ivaretas ved nye tiltak og planer.
Hvordan ivaretar vi dette?
Det kreves aktive fasader som vil si at det vil være mindre plass til garasje og parkering. Hvor skal beboerne parkere sine biler? Hvor er det tenkt tilkjørsel?
Gata mellom blokka og eksisterende Sameiet Havnepromenaden er smal og dårlig. Er det tenkt på tilkomst av utrykningskjøretøyer?
Enda står Gammelbrygga der ved Ottar Håløygsplass. 10 år har gått. Harstad kommune skal innen 2020 utarbeide en kulturminneplan. Enda har vi mulighet til å verdsette og ivareta. Kanskje har vi råd i kroner og øre fordi vi begynner å forstå betydningen. Kanskje kan vi skape et samarbeid mellom offentlige og private krefter som nevnt tidligere. Utvalgets arbeid viste en mulighet for privat drift og eierskap gjennom spleiselag og dugnad hvis kommunen er villig til å gjøre en investering. Fordi det betyr noe. Vi har vurderinger som viser at det også vil gi økonomisk inntjening.
Vi vet mer i dag om attraktiv byutvikling enn de fleste visste da noen få begynte å kjempe i 2008.
Taksten viser at brygga ikke er falleferdig men absolutt restaurerbar.
Gammelbrygga som den står nå, er ingen pryd for byen. Vi er mange som ser brygga slik den kan bli som en del av et sentrums- og havnemiljø med atmosfære og ulike tilbud og som en kultur- og historieformidler.
Hvem kan sette pris i kroner og øre på Gammelbrygga for alt den er verd i sin opprinnelige form og sett i sammenheng med unike Ottar Håløygsplass sosialt, kunnskapsmessig, ervervsmessig, historisk og turistøkonomisk har det vært sagt tidligere.
Hvis Rådmann, Harstad Tidende og en del politikere får det som de vil, så er muligheten for å utvikle et helhetlig og sjørelatert miljø i sentrum og langs indre havn borte. Når Gammelbrygga er borte er det ingen vei tilbake.
For oss innbyggere blir deler av framtida uforutsigbare når det gjøres vesentlige endringer i Sentrumsplanen kort tid etter at den er vedtatt.
Nå ber vi om at Harstad følger med og er nytenkende. Flere og flere byer lykkes med det. Skal vi stå igjen og ikke tørre? Nå legges det opp til å handle på tvers av all nyere tenkning. Vi er en kystby med nærhet til havet. Hvordan vil vi ivareta det?
