Lederen:

Kollen-brøleren

Den ørlille andelen som ødelegger festen og truer omdømmet, må stilles til ansvar.

  Foto: Frank R. Roksøy

Den ørlille andelen som ødelegger festen og truer omdømmet, må stilles til ansvar.

nyheter

Det er noe mer enn en lokal politisak i Oslo når en skifest i Holmenkollen utarter til et uhåndterlig fylleslagsmål og ender i fullt kaos. Denne idrettsarenaen er blant våre fremste nasjonale merkevarer, der folkefestene utgjør en del av kulturarven. Og som idrettspresident Tom Tvedt påpeker, er Holmenkollhelgen et familiearrangement med barn og unge som fremste målgruppe og hvor vi i fellesskap feirer våre helter. I dette tilfellet heltene fra OL i Sør-Korea. Publikumstilstrømningen er stor, fra mange kanter av landet. Og til lørdagens femmil kom det dobbelt så mange som arrangøren hadde regnet med. Med hundre tusen besøkende er folkefesten tilbake på sine gamle høyder, da ”Kollenbrølet” lød på sitt høyeste.

Norges Idrettsforbund har for lengst tatt tak i alkoholbruk på stevner, noe som har gitt resultater. Tribunefyll var et mer utbredt problem tidligere, og heller ikke folkefestene i Kollen har hatt tradisjon som alkoholfri sone. Det er verdt å merke seg at det ikke ble meldt om ordensforstyrrelser inne på selve arenaen under helgens skifest. Problemene oppstår utenfor gjerdet og billettapparatene, langs løypa ute i det terrenget som i utgangspunktet bare er omfattet av friluftsloven.

Og er det ønskelig med strengere regulering og mer kontroll i slike områder? Riktig svar er utvilsomt «nei». Etter helgens tumulter vil mange trolig helle i retning av «nei, egentlig ikke, men…». Bildene fra lørdagskveldens tumulter stemmer ikke til optimisme. Mindre urovekkende blir det ikke når politiet betegner mange av bråkmakerne og slåsskjempene som «vanlige familiefolk». Så hva må Kollen-arrangøren og ordensmakten gjøre for å være bedre rustet ved fremtidige folkefester?

Mer av den beredskapen man vitterlig hadde, men bedre organisering av transporten. Mer patruljering i gratisområdene kommer man neppe utenom. For her står det om omdømmet til et nasjonalsymbol og om Kollen-rennenes popularitet hos skistjernene, en popularitet som skyldes nettopp samspillet med et feststemt publikum. Da må den ørlille andelen som ødelegger festen og truer omdømmet stilles til ansvar. Rådet fra idrettspresidenten bør være et bra sted å begynne: De som har driti seg ut, må se seg selv i speilet.