Hensikten med ungdata-undersøkelsen er å få mer kunnskap om hvordan det er å være tenåring i Harstad. Resultatene brukes som grunnlag for ungdomspolitikken i årene som kommer, og til å vurdere satsingsområder i det forebyggende ungdomsarbeidet.

Harstad var med første gang i 2015. Da kom det kritikk på grunn av svært nærgående spørsmål. Blant de omstridte spørsmålene var «hvor ofte har du sex?» og «drikker mor eller far alkohol daglig?»

– De unge oppfordres til å utlevere seg selv, sin familie, sine venner, lærere og skolen sin. Spørreskjemaet er mer krenkende og skadelig, enn det er til nytte, sa far til en ungdomsskoleelev til Harstad Tidende.

Nå er en rekke spørsmål luket ut av undersøkelsen, forteller kvalitetsrådgiver i Harstad kommune, Birgitte Hangeland.

– Skjemaet er redigert sentralt. Undersøkelsen er litt kortere og har enklere språk, sier hun.

Færre spørsmål

Ungdomsskoleelevene slipper dermed å svare på hvor ofte de har sex og andre svært private temaer.

– I Harstad har vi valgt færre tilleggsspørsmål fordi grunnmodulen i undersøkelsen er veldig dekkende. Det er litt fokus på for eksempel psykisk helse, matvaner og skolevei. Dette er opplysninger som kan være nyttig for kommunens planarbeid, sier Hangeland.

Rådgiveren venter ikke tilsvarende kritikk som i 2015. Foreldrene kan, som den gang, be om å få vite hva deres barn forventes å svare på.

– De kan be om å få spørsmålene tilsendt, og eventuelt reservere barna fra å svare. Men vi oppfordrer alle til å delta fordi det setter oss i stand til å vite hvordan livssituasjonen er for ungdom i Harstad og hvor vi kan sette inn tiltak.

Resultatene sist

2015-undersøkelsen viste at ungdommer i kommunen var over snittet fornøyd med skole, venner og familie, og trygge nærområder. Samtidig meldte flere ungdommer en snittet om utfordringer med psykisk helse, ensomhet og mangel på fysiske møteplasser ute i bydelene.

– Vi har styrket skolehelsetjenesten med tre stillinger, og vi er mer til stede med forebyggende tiltak, sier helsesøster Lise Voktor.

– I tillegg har kommunen fem psykologer tilsatt, hvorav tre jobber med barn og unge. Barn- og unges kommunestyre og ungdomsrådet kommer også med innspill til kommuneadministrasjonen, sier hun.

Undersøkelsen finner sted i skoletiden ved at ungdommene svarer på et spørreskjema via internett. Resultatene presenteres i slutten av april. Da kommer KoRus Nord, ett av syv regionale kompetansesenter innen rusfeltet i Norge, til Harstad.

– Da kan ungdom, foreldre og andre interesserte møte opp på UiT Harstad for å høre hvordan barn har det i kommunen, sier Birgitte Hangeland.