Her er Sandstrand, bredt og flatt, ved foten av det akkurat passe høye Kvitberget, en havsutsikt til å dø av, et bredt belte hav og en krans av lave fjell i rundskuet, gjør Sandstrand til Skånlands udiskutable solsenter.
Ørna flyr over drømmebygda forrige torsdag, nøyaktig åtte minutter over halv tre på ettermiddagen. Dette er februaren sin, det. Sola tegner en bane over Nontua og Skammarberget, ned mot Fornesvika og Lavikneset, de siste strålene stryker varlig over hus, heim og - for det meste urørt - strandlinje.
Boligfelt og landbrukseiendommer står side ved side. Det meste av skolen midt på bildet skal rives og bygges ny. Over traktorbæsjen litt nærmere ørneblikket, parallelt med strandlinja omtrent, skal skånlendingene bygge et avlangt, over tusen kvadratmeter stort servicebygg, sånn at det skam, skal gå an å bli gammel der i bygda på en voksen måte.
Bakover opp mot bergets fot, i Bjønnshågen, ligger det an til nytt, fjongt boligfelt midt i solglaningen, enten det nå er ei jomfruelig pastellbleik februarsol, eller ei storskrytende evigvarende midnattssol.