Mens folketallet økte i tredje kvartal av 2017 pekte pila helt feil vei i fjerde og siste kvartal av fjoråret. Da ble vi 44 færre harstadborgere, noe som gjorde at vi 1. januar i år var til sammen 24.820 personer i kommunen. Det er 25 færre enn året før.
Rådmann i Harstad, Hugo Thode Hansen, sier at nedgangen kommer etter mange år med sammenhengende oppgang.
- De fleste årene har vi hatt oppgang på mellom 150 og 160 personer, og noen år med enda mer enn det.
Hansen håper at fjorårets tall bare er en liten korreksjon, men lave fødselstall peker helt feil vei.
- Vi er spente på hvordan dette fortsetter i 2018. Vi har sett at fødselstallene de siste årene er synkende. I 2016 ble det født 231 barn. I 2017 var tallet 210. Det er vesentlig lavere enn det vi er vant til tidligere.
Hansen sier at man ikke skal tolke for mye ut fra tallene fra ett enkelt år.
- Vi ser at det skjer mye og at det er stor interesse for å investere i byen. Vi har litt is i magen og tror at byen og kommunen skal vokse.
Ifølge Statistisk sentralbyrå vil byen ikke vokse så fryktelig mye de kommende årene. Forventet befolkning i 2030 er 26.488 innbyggere. I 2040 anslår byrået at det bor 27.524 innbyggere i Harstad.
Færre innbyggere betyr at det også kommer mindre penger fra Staten.
- Hva én innbygger betyr økonomisk varierer veldig med alderen. Er du over 80 år teller du mye mer enn en person i arbeidsfør alder for overføringene fra staten, men i snitt snakker vi om rundt 43.000 kroner per innbygger.
Folketallet i Norge var 1. januar 5.295.619. Det er en oppgang på 0,7 prosent sammenlignet med året før.