Mannen i 30-årene som for ett år siden drepte sin mor står nå fritt til å flytte tilbake til Harstad om han ønsker det. Selv om mannen selv sier at han ønsker å være være til behandling ved UNN i Tromsø i tiden framover, var det et tema i retten hva som skjer hvis mannen velger å flytte hjem nå som Riksadvokaten ikke ønsker å anke hans frifinnelse.

Mens familien slo ring om tiltalte og ønsket han velkommen hjem, uttrykte seksjonsoverlege Per Rørvik ved seksjon for sikkerhetspsykiatri UNN Tromsø usikkerhet rundt det lokale helsetilbudets kapasitet.

Rørvik har siden sommeren 2017 vært behandlende lege for den tiltalte mannen fra Harstad. I retten fortalte han at en forutsigbar hverdag med få ting som skaper stress var em nøkkel til at humørsvingningene har avtatt til et punkt der tiltalte ble stabil.

Helsepersonell har konkludert med at tiltalte har en bipolar lidelse.

- Det betyr at han har større sårbarhet til å gå opp og ned i humør. Sårbarheten vil han ha i seg framover. Søvn er en nøkkelting, sa Rørvik.

Han understreker også at det ikke er slik at personer med bipolar lidelse begår drap oftere enn andre personer.

Lav fare for gjentakelse

På spørsmål fra aktor om faren for gjentakelse, svarer Rørvik at den i dag ansees som lav all den tid tiltalte lever et forutsigbart liv uten for mye stress og mottar behandling.

- Fordelen ved tvunget psykisk helsevern er at vi kan sette ned foten hvis tiltalte gjør valg som skaper samfunnsrisiko.

Den tiltalte har innsikt i egen sykdom, men seksjonsoverlegen er usikker rundt spørsmålet hvor flink tiltalte er til å takle hverdagen hvis han skal styre eget liv i frihet.

Bistandsadvokat Roar Edvardsen ville vite hvilken oppfølging tiltalte vil få i en kommune som Harstad.

- Det er en hårfin balanse rundt hva kommunen og DPS vil være med på å gjøre. Erfaringen er at det sklir fort ut, svarte Rørvik.

- Det kan være slik at helsevesenet innkaller til møte, men pasienten dukker ikke opp. Da kan det hende at saken stopper der, sier Edvardsen.

- Må samarbeide

Harstad Tidende har rettet prinsipielle spørsmål til både kommuneoverlege Frode Risdal og avdelingsleder i avdeling Sør UNN HF, Anita Vaskinn.

- Er Harstad i stand til å gi gode nok tilbud og behandling til personer som har utført grov vold, men som står fritt til å reise hjem siden de ikke regnes som straffrettslig tilregnelige?

Risdal sier at det i en kommune på størrelse med Harstad er naturlig at det finnes personer som på grunn av alvorlig psykisk sykdom har utført handlinger med det han kaller "dramatisk konsekvenser".

- Den store forskjellen på spesialisthelsetjenesten og kommunen er at kommunale tjenester er basert på frivillighet. Vi har vårt tilbud, men spesialisthelsetjenesten kan fatte vedtak om tvunget vern og ettervern. Det er kjempeviktig at begge partene samarbeider og forbedrer oss, er det Risdal sier om saken.

Vaskinn sier på generelt grunnlag at de som frivillig mottar helsehjelp ikke kan tvinges til behandling.

- I noen tilfeller kan det være aktuelt å lage avtaler med folk om hva som skjer hvis det kommer en forverring i tilstanden. Da kan man lage kriseplaner der man ser på oppfølging. Dette er noe man gjør i samarbeid med pasienten og kommunehelsetjenesten lokalt.