Det ble de to partene enige om i går. Samarbeidet og planene for det aktuelle området nord for tørrdokka ble også presentert offentligheten på en pressekonferanse.

Ole-Wilhelm Meyer er administrerende direktør i Opplysningsvesenets Fond, som eier Clemens Eiendom. Han sa at dette blir et meningsfylt samarbeid.

– Vi har vært til stede i Harstad i mange år, og gleder oss til det vi nå skal i gang med.

Opplysningsvesenets Fond har eid tomta nord for tørrdokka siden fondet ble etablert i 1821.

Ifølge administrerende direktør Bernt Skøien i Clemens Eiendom skal området endre karakter fullstendig.

– Vi skal transformere et industriområde, akkurat som vi gjorde med trafikkmaskinen i Bjørvika. I dag er det blitt en veldig attraktiv bydel.

Sammenligningen med Bjørvika i Oslo er ikke den eneste. Det ble også hevdet at dette er Harstads Aker Brygge.

Kaarbøkvarteret

– Vi synes det er veldig bra at vi har fått en så kompetent partner, sa administrerende direktør Ola Karlsen i Harstad skipsindustri.

HSI og Clemens Eiendom eier halvparten hver av det nyetablerte utviklingsselskapet Kaarbø Utvikling. Karlsen fortalte hva planene går ut på.

– Vi skal utvikle en del av Harstad sentrum, den delen som ligger nord for tørrdokka. Områdenavnet blir kanskje Kaarbøkvarteret, stedet der Kaarbøverkstedet startet og der Harstad som by på en måte ble til. Verftets behov for areal er definert, og på øvrig areal blir det eiendomsutvikling. Verftet blir en stor levende enhet midt oppi dette. Vi mener dette er et spennende konsept, sa Karlsen.

HSI har fra før et samarbeid med Norges Apotekerforening på sørområdet, der Statoilbygget ligger. På nordområdet skal altså Kaarbøkvarteret etableres uten at det går ut over eksisterende virksomhet.

– Det er viktig å påpeke at verftets behov og utviklingsmuligheter skal ivaretas, sa Ola Karlsen.

KARTET: Ola Karlsen viser Kaarbøkvarteret nord for tørrdokka. De gråmarkerte områdene på det gule feltet er Støperiet og bygget der Fontenehuset ligger.

Signalbygg og attraksjoner

I planene er det brukt begreper som «signalbygg», «arkitektur i høy klasse» og «viktige attraksjoner».

– Fordelen med dette området er at det er i sentrum. Kaarbøkvarteret blir et områder der tradisjon og framtid møtes. Det bygger på livskraft i den forstand at den har en levende industri i sin midte, sa Karlsen. – Vi håper å få til signalbygg som kan prege byen og gi den viktige attraksjoner. Industri, service, kontor og boliger er aktuelt. Og det kan være aktuelt å føre opp både offentlige og private bygg, sa han.

Mer konkret enn det var han ikke med hensyn til stor andel de ulike mulighetene vil bli. – Men, sa han:

– Vi har planer om et expo-senter lenger sør på områdene, et visningssenter for de blå næringene havbruk, olje og gass, og maritim industri.

Arbeidet med å fastslå eksakt hva Kaarbøkvarteret skal inneholde, startet etter pressekonferansen i går, og det blir vurdert ulike formål for byggene.

PÅ TOMTA: Her står (f.v.) Ola Karlsen i HSI, Knut Halvor Hansen, Ole-Wilhelm Meyer og Bernt Skøien i Clemens Eiendom, Marianne Bremnes og Lars Weyer Larsen i HSI på området der den nye bydelen etter hvert skal ta form.

Ferdig om fem år?

Kunst vil også få en framtredende rolle. I løpet av inneværende år starter arbeidet mellom Fontenehuset og Støperiet, og det med områdets del av Kunststien Harstad. Ett av byrommene i kunststien kommer mellom de to nevnte bygningene.

– Vi tar sikte på å komme i gang med rehabilitering av Støperiet med det første, sa Ola Karlsen, og ble fulgt opp av ordfører Marianne Bremnes.

– Vi har utfordret HSI med tanke på en skulptur som sier noe om verftshistorien. Det har de sagt at de skal være med på det.

Bremnes uttrykte tilfredshet med de presenterte planene.

– Det skjer så utrolig mye i Harstad nå. Dette området er jo Harstads hjerte, fødselsstedet for Harstad som by. Jeg er veldig fornøyd med at HSI har kommet overens med Opplysningsvesenets Fond, sa hun, og fortsatte:

– Jeg er veldig fornøyd med å være ordfører nå, og gleder meg til fortsettelsen. Vi er utålmodige og vil at ting skal skje. Om fem år er Harstad en helt annen by enn den vi ser i dag, også mye på grunn av det som skjer her.

– Kommunen skal gjøre det vi kan for å regulere raskt. Vi skal være «på høgget», sa hun.

– Vi er fulle av pågangsmot, sa styreleder i HSI, Lars Weyer Larsen. – Ambisjonen er å klare arbeidet på kortest mulig tid.