Egentlig var pengene der. En ny rampe skulle sørge for at tunge transportkjøretøy kom seg rett fra riksveien og inn på Mercurveien. Sistnevnte vei er ikke dimensjonert for kontinuerlig ferdsel med femti tonn tunge tankbiler som frakter over 40.000 liter farlig last. Den skulle også opprustes.
Planene var musikk i ørene hos Ann Kristin Kanebog, som siden 2003 har jobbet for at Statens vegvesen og Harstad kommune skulle gjøre Mercurveien tryggere. På hennes kontor på Stangnes viser hun en tykk perm som inneholder bilder, risikovurderinger og annet materiale som underbygger hvor farlig det egentlig er å la tankbiler fylt med farlig gods kjøre på veien.
– Nå lurer jeg på hvordan de tør tenke tanken på å ikke gjennomføre opprusting av Mercurveien. Vi er bare én av de mange transportørene som kjører flere ganger daglig på denne veien. Sjåførene sier at de ikke er fornøyde med forholdene. Nå kan vi ikke stole på flaksen så mye lengre før det kommer en ulykke, sier hun.
Lang mangellapp
Listen over hva som er galt på Mercurveien er lang, sier Kanebog.
• Veiskulder er dårlig.
• Det er dårlig sikt flere steder.
• Veien er for smal, 4,3 meter på det smaleste. En lastebil er 2,55 bred, uten speil.
• Det er bratte stup rett ved veien, og tankbiler opplever å måtte rygge når de møter hverandre.
– En av de mulige hendelsene jeg tenker over, er hva som skjer hvis en tankbil havner utfor veien, stuper ned flere titalls meter, og så sender 40.000 liter farlig gods ut i havnebassenget. Vi har også myke trafikanter som bruker den uoversiktlige veien. Det er flere boliger tett ved veien på denne strekningen. I det hele tatt er det mye som kan gå galt, sier Kanebog.
Nå opplever hun at utbygging av rampe og opprusting av Mercurveien ikke er med i alle alternativene kommunestyrepolitikerne skal ta stilling til 21. februar. Selv om formannskapet innstiller på alternativet som innebærer 900 ekstra millioner til Harstadpakken, er Kanebog ikke fornøyd før vedtaket er i boks.
– Det er nå vi må ta ansvar. Det er for ille hvis utbedring av den farlige strekningen mister finansiering nå, på oppløpssiden. Fylkeskommunen hadde merket av midler til strekningen, selv om den ikke var fullfinansierg. Hvor er de blitt av, spør hun.
Roser sjåførene
Kanebog sier at den eneste grunnen til at det ikke har skjedd en alvorlig ulykke på strekningen, er sjåførenes evner bak rattet.
Utenfor tankanlegget møter vi en av disse sjåførene, som sier at han støtter kampen om å få rustet opp veien.
– Den er for dårlig og det er for smalt. Det går mye biler her, ikke bare tankbiler, men også annen tungtrafikk. Samtidig er det myke trafikanter på veien, sier Sander Bjørnsund.
Siden november 2003 har Kanebog og selskapet – med hjelp fra andre transportører – jobbet opp mot fylkeskommunen, Statens vegvesen og kommunen for å få fortgang i saken.
– Vi har møtt alle ordførerne, og gjort alt vi kan. Dessverre er situasjonen i dag omtrent like ille som for 15 år siden. De som kan påvirke denne saken må nå gjøre det de kan.
