Hjertelig mottatt blir vi, når vi ringer på døra. Ungene løper glade omkring og vi føler oss velkommen. I stuen henger et bilde av Jesu nattverd og et bryllupsbilde. Det er dekket til ettermiddagskaffe og mens ungene leker så prater vi om julefeiring.
Familien har feiret jul sammen i Harstad 5 ganger siden 2012. Etter at Pappa Motaz hadde bodd i Norge i 5 år, kom hans kone til Norge for å feire jul i Norge. Motaz hadde bodd alene og hadde feiret julen alene uten familien og ikke vært så opptatt av juletre og juleting. Men i 2012 skulle de feire julen sammen for første gang som en liten familie, og han ville at de skulle gjøre julefeiringen så bra som mulig. Motaz sier – vi visste ikke så mye om jul og norske tradisjoner det første året. Han sier også at det tar tid å forstå nye tradisjoner. Han kjøpte juletre og lagde julemat med kalkun til familien den første julen. For Heba ble det ekstra rart, første jul i et fremmed land, hun kunne ikke norsk og med et lite barn og uten storfamilien i Palestina. Heba og datteren var ikke vant med norsk mat og egentlig er det vel slik vi alle har det, at i julen så vil vi spise det vi har som tradisjon å spise.
Den første julen ble litt rar og litt kjedelig fordi de ikke visste helt hva de skulle gjøre i julen og de bodde trangt. De manglet kunnskap om hvordan nordmenn feirer jul og de hadde ikke så mange å kjøpe julegaver til. Deres tradisjon i jula er å gå til messe i katolsk kirke og dette gjorde de også første året i Norge. Det som sitter som et ekstra godt minne er at 2. juledag det første året ble de invitert på ettermiddagskaffe til en kollega av Motaz. De hadde ennå ikke skaffet seg bil, men kollegaen kom og hentet dem. I selskapet fikk de snakke med mange og de fikk et lite innblikk i en norsk familie og hvordan nordmenn møtes i jula.
Adventskalender og nisse
Andre julen var Lukas født og de hadde funnet en større leilighet å bo i. Jul har mange tradisjoner fra familie til familie og fra land til land. Heba sier, – vi er veldig glad i julen og vi lager jul på vår måte. Julenissen kommer hvert år til familien på julaften, og etter hvert begynte den eldste datteren å lure på hvorfor julenissen hadde samme sko som pappa, og hvorfor pappa ikke var hjemme når nissen kom. Da måtte de begynne å tenke på nytt og de fikk tak i en julenisse som kommer til dem på julaften også når pappa er hjemme.
Barna har adventskalender og de er med på mange førjulsaktiviteter. Heba er god i engelsk og har hele tiden kunnet kommunisere med alle som snakker engelsk fra første dag i Norge. Hun var mye på bytur den første tiden for å bli kjent med folk. De deltok på julegrantenning og andre aktiviteter for familier i adventstiden. De senere årene har Heba blitt kanskje blitt litt mer norsk for hun drar ikke så ofte på bytur som før.
Julematen
Heba forteller ivrig at de er veldig glad i norsk jul og de lærer barna sine å feire jul på norsk måte, men at de også er glad i palestinsk jul, som ikke er så forskjellig fra norsk. Hun fortsetter med å si, – vi lager vår norske jul på vår måte. Mens familien forteller, så skjønner vi at det er maten som er den største forskjellen. På julaften lager de julebord hjemme med mange typer salater, de griller kjøtt, for det meste kylling og lam, og de tilbereder mange typer sauser som de er vant med fra Palestina. De drikker gjerne litt vin eller øl til maten. De lager julekaker av forskjellige slag, og en julekake som vi snakket mye om var maamoul. Det er en liten kake som av utseende ligner på de julekakene vi baker til jul. Vi ble nysgjerrige de så veldig gode ut og vi fikk med oss oppskriften som Heba vil dele med dere.
Den katolske kirken St. Sunniva i Harstad og Caritas arrangerer julebord for sine kirkegjengere. Det kommer mange folk fra forskjellige land og kontinenter som Polen, Tyskland, Afrika og Latin-Amerika. På dette julebordet tar alle med seg mat og det blir et fantastisk julebord med mange retter og smaker.
Jul i Palestina
I Palestina må alle gå i kirken på julaften, det er to gudstjenester på julaften, den ene er tidlig på kvelden og den andre er midnattsmesse. Alle «må» gå i kirken, men selvfølgelig ikke gamle som har problemer med å komme seg dit, eller mennesker som har andre hindringer som gjør at de ikke kan komme seg til kirken. Det er gjerne opptog i gatene med speidere og masse folk ute i gatene og mange synger julesanger. På julaften er ikke maten så viktig, men 1. juledag da er det mye god mat. Nissen kommer gjerne på julaften og gir gaver til barna før de går i kirken. Gavene gis til barna for at de skal bli glade.
Les mer julestoff
Var vant til skinke og brød til jul: Nå lager hun 13 sorter