Han er nok den av de to publikum kjenner minst til. Holder han seg i bakgrunnen, eller?
Idrett og sprø ideer
– Nei, vi har bare fordelt rollene, noe som er helt nødvendig. Knut-Eirik, han er jo spydspissen. Et bevisst valg vi har gjort. I ettertid ser vi alle at den strategien har vært svært vellykket, sier han, like før sirkuset bryter løs.
– Vi er født og oppvokst noen hundremeter fra hverandre på Andørja. Det var mye idrett, spesielt ski. Og det var mange sprø ideer, humrer han.
Suksess
Noen av de sprø ideene ble spinnet videre på, og noen av dem landet på den naturvakre og fjellrike øya uti havgapet. Blant annet sykkel-NM i 2006 og det årlige Tour de Andørja. Sistnevnte ble gjennomført med stor suksess for første gang i 2000.
– Vi tenkte at denne arven måtte vi ta videre. Jeg er oppvokst med at skal det skje noe, må man selv være med på å drive det fram. Sånn har det vært og sånn vil det være på bygda. Alle engasjerer seg i sitt lille samfunn. Min mor er 87, hun er levende opptatt av hva som skjer i lokalmiljøet.
Mer enn et sykkelritt
De fleste kjenner historien. Om de to ildsjelene som realiserer det de har fablet om. Men ifølge Skardal er Arctic Race så mye mye mer enn et sykkelritt.
– Vi sto for ideen, ja. Men det er masse folk involvert. Et helt nettverk med mennesker som bidrar på sine fronter. Det er dette som gjør arrangementet så unikt. Alt folket rundt. Vi har lagt rammene, men innenfor disse er det muligheter for alle å finne sin måte å bidra på, sier han, og nevner i farta den nordnorske gjestfriheten, frivilligheten. Kreativiteten og galskapen.
– Vi ser bare fornøyde folk mens det står på.
Drømmejobben
I dag har Ole Skardal drømmejobben, etter å ha jobbet med ledelse og utvikling i gruvebransjen i mange år. Sammen med ekspertene i Amaury Sport Organisation, som er verdens største sportsarrangør, planlegger han løypene fra start til mål. Kontinuerlig, for neste års Arctic Race.
– Det er utrolig dyktige folk jeg jobber sammen med. Når vi har dem på laget, kan det bare bli proft. Men det er mye arbeid i forkant, og mange timer ute på veien. Rundt 500 timer i bil, forteller han.
På hugget
Det handler om å ivareta det sportslige, om sikkerhet og om hvor løypene skal gå. Om å finne det beste Nord-Norge kan by på. Og det handler om å være på hugget. Hele veien.
– Det er en stor kabal som skal gå opp. Vi har masse tanker om arrangementene minst to år i forkant. Målet er at alle regioner i landsdelen skal besøkes jevnlig. Per i dag gjenstår bare Øst-Finnmark, så da blir det der neste år, røper han.
Sitt første minne fra Arctic Race har han aldri glemt.
– Jeg sitter i den fremste norske dommerbilen under den aller første etappen. Da jeg så folkehavet langs løypa …..
Han trenger ikke si mer.
