Forskningsrådet deler ut 30 millioner til fire prosjekter etter over 700 innspill fra ME-pasienter, pårørende og behandlere. Av disse har Harstad fått fem millioner til å gjennomføre en studie der man endrer tarmfloraen til pasientene for å se om det gjør dem friskere. Det er den første studien i verden der man undersøker denne behandlingsformen, og ikke uten grunn en stor anerkjennelse for Harstad. Bakgrunnen er nemlig at den samme forskningsgruppen nylig avsluttet en studie der man har forsøkt den samme behandlingsformen ved irritabel tarm syndrom. En sykdom der utmattelse også kan være et stort problem.
Tarmflora
– Friske personer og ME-pasienter har forskjellig tarmflora. Forhøyede stoffer i blodet fra immunforsvaret kan tyde på lekkasje av uheldige avfallsstoffer fra tarmen. Lekkasjen kan skyldes en ugunstig sammensetning av bakterier i tarmen. Ved å overføre tarmbakteriene fra en frisk donor til tarmen hos en som er syk, kan en normal tarmflora etablere seg. Vi håper dette kan lette plagene som ME-pasientene opplever, sier lege og stipendiat Peter Holger Johnsen.
Tverrfaglig
Sammen med seg i prosjektet har han overlege Per-Christian Valle, fastlege Frank Hilpüsch, overlege Rasmus Goll og overlege og stipendiat ved rehabiliteringsavdelingen Guri Heiberg. De har stor tro på det tverrfaglige prosjektet, der man satser på tett samarbeid mellom allmennmedisin, mage-tarmleger og rehabiliteringsleger. Studien vil involvere over sytti pasienter som alle skal diagnostiseres og behandles ved sykehuset i Harstad.
– Halvparten av pasientene får behandling med avføring fra en frisk donor, mens den andre halvparten får placebo. Det blir en dobbelt blindet placebostudie, det vil si at verken giver eller pasient vet hvem som får behandling med hva. Først når vi er ferdige bryter vi den hemmelige koden, forteller de.
Behandlingspotensial
De er ikke i tvil om at denne type forskning er særdeles viktig.
– ME har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Mange pasienter, deriblant mange unge, blir satt helt ut av spill over lang tid. En sårbar pasientgruppe, som per i dag har få behandlingstilbud. Samtidig er det mye fokus på hvordan bakteriene i tarmen kanskje spiller en rolle i sykdommer som diabetes, sykelig overvekt, psykiske lidelser og tarmkreft. Hvis tarmfloraen spiller en rolle, hvis vi ser en vesentlig forskjell, er det potensial for behandling i fremtiden, mener forskerne.
Det er første gang i historien at ME-pasienter, pårørende og behandlere har vært med på å bestemme hva det skal forskes på.
– I alt 78 pasienter skal rekrutteres, og interessen blant ME-rammede er stor. Mange har allerede tatt kontakt for å få delta i studien, forteller de.
Høy kompetanse
Innvilgelser fra Forskningsrådet henger høyt, nåløyet er trangt. Prosjektgruppen mener en kombinasjon av høy kompetanse og gode ideer, samt den gode bakgrunnsstudien, har bidratt til at Harstad står for ett av de fire prioriterte prosjektene.
– Vi visste vi hadde en god og velbegrunnet søknad, og dette har vi ståltro på, sier de om forskningsprosjektet, som de har kalt ”The comeback study”.