LESERINNLEGG:

For over en måned siden gikk kystfiskere fra Andøy ut i mediene og forlangte stans i de pågående seismikkskytingene utenfor Troms og Vest-Finnmark. Det samme gjorde kystfiskere i Troms. Norges Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag støtter dette kravet. Men Fiskeridirektoratet kan ikke kreve stans fordi det ikke foreligger forskning som beviser at kontinuerlige undervannseksplosjoner skremmer fisk lenger unna enn 18 nautiske mil (HI-rapport av 1993). Skytingene i nord fortsetter.

Årets første del av blåkveitefisket har vært dårlig og seien er forsvunnet fra tilgjengelige områder for kystflåten utenfor Andenes. Og Fisket utenfor Troms og Vest-Finnmark er labert. Dette er en ny katastrofe for kysten i nord som er avhengig av den delen av kystfiskeflåten som leverer fisk lokalt. Ombordfrosset fisk på store fiskefartøyer skaper som kjent lite arbeidsplasser i våre kystsamfunn.

På Andenes truer fiskekjøpere med å stenge dørene i sommer og høst. Sommerstenging av fiskebruk er et fenomen som dukket opp etter at seien ble skremt bort fra beiteområdene i LoVeSe (2007, 2008 og 2009). Akkurat nå forsvinner den igjen. Slik legges kysten langsomt øde mens oljeindustrien får dure fram som de vil. Nok en gang.

Føre-var-prinsippet som ifølge norsk lovgivning (Havressursloven, §7) skal gjelde, ignoreres fullstendig både av oljenæringen og norske myndigheter selv om indisiene er sterke mot seismikk. Fisk som skremmes bort fra sine naturlige habitater påfører oss fiskere og kysten store tap. Vi skjønner at arter sulter og til slutt dør når de skremmes bort fra matfatet eller at maten blir drept ned. Truede sjøfuglarter, tomme hekkekolonier, stressede marine sjøpattedyr og døde hvaler som stadig reker i land er observasjoner mange gjør, men ingen skjønner årsaken til.

På litt sikt kan dette føre til at næringer som politikere mener er framtida lider store tap. Mange aktører er avhengig av en levende kyst og baserer sine virksomheter på intakte og levende naturressurser.

I oljenasjonen Norge har vi ikke gjennomført troverdig forskning på seismikk siden 1992 da en meget omfattende rapport finansiert av oljeselskaper viste skremmeeffekter ut til minst 18 n. m. (33 km) i alle retninger fra luftkanonene (Nordkappbankforsøket). (Det ble ikke gjennomført forskningsfiske lenger unna enn 18 n.m ...) Konklusjonene ble nok for avslørende og forklarer hvorfor ytterligere forskning ikke lenger finansieres av verken oljeselskaper eller myndigheter.

I virkeligheten skremmer undervannseksplosjonene arter på veldig mye større avstander enn 33 km. Men Fiskeridirektoratet er handlingslammet fordi de ikke har entydige forskningsresultater og dermed ikke faglig grunnlag for å stoppe skytingene i nord. Fiskernes erfaringer teller ikke, vi forbigås i stillhet. Imens får «oljå» peise på og ødelegge fiskerier og spørsmålet jeg forholder meg til er; hvor mye skal de få ødelegge i nord før «eventyret» er avslørt og over? Det bør ringe alarmklokker i alle politiske leire nå og tida er knapp før ferien lammer de fleste av oss. Skal vi fiskere også i valgåret måtte må ta kampen mot galskapen alene?