Etter tre år på «Paul McCartney»-skolen, Liverpool Institute for Performing Arts (LIPA), har danser og koreograf Eirik valgt seg London.
– Siden utdannelsen min er fra England har jeg større nettverk her. Hovedsakelig i Liverpool men det begynner å spre seg til London også, siden folk jeg kjenner og har jobbet med også flytter hit, forteller 24-åringen over en kaffe i Neal’s Yard et steinkast fra Covent Garden.
Han har forelsket seg i både Liverpool og London. Og i løpet av kort tid har han blitt tatt opp i to forskjellige dansekompanier, Ashton Dance Collective og ROOTS av Lukas McFarlane.
– Jeg lærer helt forskjellige ting hos de to, og hver gang jeg går på trening tenker jeg at jeg er utrolig heldig som har kommet inn hos dem.
Tre dager i uken jobber han med kompaniene og resten av tiden går med til å ta klasser og gå på audition, møte folk og skape nettverk. I tillegg reiser han til Liverpool hvor han jobber som koreograf på LIPA og Rare Studios. Han ligger ikke på latsiden.
Enveisbillett
– Jeg prøver å ikke slappe av. Jeg er sulten og streber etter å bli så bra som jeg kan bli, forklarer han.
– Jeg har to, kanskje tre, store mål. Her i England ville det være stort å få jobbe med kompaniet Hofesh Shechter eller Punchdrunk Theatre Company. Ellers drømmer jeg om å få jobbe med Vasya Kozar og hans Kozar Dance Theatre i Ukraina. Han har jeg fulgt siden jeg begynte på LIPA. Jeg har til og med sendt fanbrev – og to år senere fikk jeg svar!
Hvor lenge Eirik blir i London er uvisst. Så langt har han kjøpt enveisbillett.
– Det er tøft til tider, men jeg vokser som person. Og jeg er veldig lykkelig her. Men det er klart det er tungt å være langt unna venner og familie. Jeg skulle gjerne sett dem oftere og vært i flere konfirmasjoner, bursdager og bryllup. De hjemme vet jo at jeg er her av en grunn. Det er ikke på trass, flirer Eirik.
Tre ganger terror
Selv om livet i verdensmetropolen er både spennende og inspirerende kan den også være skremmende. Han var på kompanitrening i Waterloo-området, et steinkast fra London Bridge lørdag kveld, da byen opplevde sitt andre terrorangrep i år.
– Jeg satt på tuben på vei hjem da det skjedde og hørte ikke nyheten før jeg kom hjem. Det er en veldig rar følelse å kjenne på, at man bor i en by som har blitt utsatt for to terrorangrep på så kort tid. Men jeg vil ikke gå rundt å føle meg redd. Jeg er mer våken når jeg er på steder med mye folk, men jeg unngår dem ikke.
Han var på jobb i Liverpool da selvmordsbomberen angrep Ariana Grandes konsert i Manchester.
– Tre av mine elever var på konserten, men ble heldigvis ikke skadet. Men alt virket så surrealistisk. Nå er jeg bevisst på at det kan skje hvor som helst.
På kroken
Med tiden ser han for seg å flytte tilbake til Harstad.
– Halvard Bakklund på kulturskolen har en fiskekrok i meg. Sist jeg var hjemme sa han «jeg har begynt å sveive han inn!». De vil at jeg skal komme hjem, og det vil jeg også. Men ikke enda. Maria Angelica Andreassen og jeg har snakket mye om at vi på sikt vil gjøre noe sammen for å gi noe tilbake til Harstad, for alt byen har gitt oss.
Maria som er tilbake i hjembyen gikk ett år over Eirik på LIPA, og hun er også grunnen til at Eirik skal opptre på Festspillene i sommer.
– Hun spurte om jeg ville ha en jobb, og jeg sa ja før jeg i det hele tatt visste hva det var!
Jobben viste seg å være et improvisert nummer sammen med Samovarteaterets danser Nikolay Shchetnev til åpningen av Festspillene i Nord-Norge.
– Det er utrolig å få gjøre noe så stort som festspillene, som jeg selv har fulgt siden jeg flyttet fra Senja til Harstad i 2007. Det å få komme tilbake å få vise hvem jeg er og hva jeg gjør nå, i tillegg til å gjøre det sammen med en profesjonell danser som Nikolai er veldig stort. Dette tar jeg ikke for gitt, det er et stort privilegium!