Statens vegvesen gikk i 2011 ut med en brosjyre til byens innbyggere der det uten forbehold ble lovet sju rundkjøringer, tunnel og mange kilometer med gang- og sykkelvei til en pris på 1,2 milliarder.
Allerede før prosjektet i 2014 havnet på Stortinget, var det klart at Harstadpakken var 300 millioner i manko. I november varslet styringsgruppa at det manglet 1 milliard for å få hele pakken.
– Porteføljestyring av økonomien er ikke spesielt for Harstad. Det er slik økonomien i de fleste bypakker styres. Prinsippet er godt beskrevet i alle sakene til kommunestyret, men vi ser i ettertid at vi skulle vært enda mer tydelig på graden av usikkerhet i de økonomiske anslagene. Slik kunne vi sikret at alle, både politikere og publikum, forsto betydningen av dette, sier Haugland.
Les også: - I dag er Samakrysset ett av Harstad farligste kryss
Ubehagelig
Prosjektleder Haugland beskriver situasjonen som særdeles ubehagelig.
– Jeg er ikke komfortabel med situasjonen som er oppstått, men jeg er stolt over den jobben vi har gjort. Vi har hele tiden gjort det vi lovet, bygd for de pengene vi har og sagt fra før det er tomt. Vi har hatt full økonomisk kontroll, sier Hans-Arne Haugland, som berømmer folkene sine.
I 2011 satte en kostnadsoverslagsgruppe med representanter fra Statens vegvesen, fylket og kommunen seg sammen i tre dager for å lage en oversikt over hva Harstadpakken ville koste.
Ut fra den kunnskapen gruppa den gangen hadde, kom de fram til 1,2 milliarder.
– Vi burde ha vært tydelig på at det var stor usikkerhet rundt dette prisoverslaget, sier Haugland.
Blant prosjektene som ble langt dyrere enn forventet, er rundkjøringen på Sama. Den er nå estimert til 110 millioner, inkludert merverdiavgift.
– Hvorfor ble rundkjøringen så dyr?
– Samarundkjøringen ble på en måte en prøveklut. Vi måtte lage en ny reguleringsplan for krysset. Den gamle fra 2000 og var gått ut på dato. Prisen for å erverve Esso-tomta ble mye dyrere enn vi tidligere var forespeilet, sier Haugland.
For prosjektledelsen ble det et spørsmål om de skulle gå for en minimumsløsning i Samakrysset, eller bygge for fremtiden.
Haugland fikk klarsignal fra styringsgruppa om å gjøre de tiltakene som måtte gjøres for å trygge de myke trafikantene.
– Kommunen hadde på dette tidspunktet vedtatt en skolestruktur som gjorde at mange skolebarn måtte krysse veien på Sama for å komme seg til Hagebyen ungdomsskole eller til Byskolen. Krysset har vært ett av de mest trafikkfarlige i hele Harstad, ett sted det gar skjedd mange ulykker, forklarer Haugland.
Alt dette gjorde at de valgte å omregulere krysset, og gjøre rundkjøringen helt annerledes for å sikre de myke trafikantene. Det blir nå en 5-armet rundkjøring for bilistene, og under rundkjøringen blir det fire inn- og utganger for myke trafikanter. Dette ble blant annet gjort etter å ha foretatt en undersøkelse som viste hvor barna går når de krysser veien på Sama.
–Nå avventer han politikernes vedtak om merfinansiering for å få hele pakken.
– Statens vegvesen Region Nord hadde ikke nok erfaring og kunnskap om bygging av bypakker da vi startet i 2011, men nå har prosjektet et mye bedre erfaringsgrunnlag som de oppdaterte kostnadsoverslagene er basert på, sier Hans Arne Haugland.
