Under vinterpleddet vises grønska i fjordidyllen tydelig, så intens at ørna, der den svever i nordlig retning over fjell, dal og fjord, nesten kan føle vekstkrafta.

Du er ikke blitt gammel i Kasfjord før det demrer for deg at der i bygda handler det om sånt som kommer opp av jorda. Timotei og potet er nøkkelord i tilværelse, eksistens og livsretning.

Kasfjorden åpner kjeften mot nordvest, og hutler den lange skuldra Elgen helt ut i selveste breie Andfjorden, siste stopp før Barentshavet.

Bebyggelsen ligger i en sigd innerst mot fjordbotnen - og i en ny sigd, sør og østvendt den óg - langs bredden av Kasfjordvatnet, en dråpe havet må ha gjenglemt en eller anna gang i førkristelig tid.

Du bor ikke nabo med en fiskerik fjord uten at havets grøde også blir en del av sankinga til livets opphold og forfremmelse, og Kasfjordbygda har ei rik fiske- og sjøfartshistorie. Ei lun båthavn også, og sa vi forresten dyrking? De siste årene har fiskemottaket ytterst i bygda, hvor trålere var innom for å levere og ungdommer med skolefri leilighetsvis fikk lov å jobbe på akkord natta igjennom, fått nytt liv som base for fiskefarmer ute i sund og nærliggende fjorder.

Inne i bygda ligger jordene og engene pent utspilt som kløveress på et kortbord, og strekker velbehagelig på seg. Bonden er alt i gang med forberedelse av våronna. Kasfjordbygda er ikke kjent for å samle på seg snø i driver, men årets vinter har så langt vært ualminnelig snøfattig. Det skal hujn tutle meg ikke gå mange ukene før poteten er satt - kan bli rekordtidlig i år ja, man kan jo lure på hva som har skjedd med verden.

Mars går. April? 17. mai har tidligere år vært et mål. Nesten - så nesten som det går å spå om natur, vær og klima - blir det tidligere i år. Bonden trenger en håndfull varmegrader i jorda, så setter han dem ned og tenner lunta.

Så eksploderer Kasfjordbygda i grønt.

Ørna konstaterer at den naturligvis eksploderer overalt ellers også, men steike den grønska i Kasfjorden ser du, den har dybde, saft og sørøstvendt solvens, pondus og tyngde. Det er nesten nok å se på den, for å bli mett.

Nordfra: Bebyggelsen i Kasfjordbygda sett fra nordvest. Grenda klorer seg fast i brattbakkene ved fjellet. Den smale remsa morenesand og -jord bak husene er naturligvis oppdyrka. Foto: Knut.Godo@ht.no