De aller fleste mener noe om Harstadpakken for tiden, tydeligvis også Harstad Høyre. De gikk for litt siden hardt ut og kalte styringsgruppen amatørmessig, noe jeg også støtter. At Harstadpakkens far, som er partiet Høyre, er klare på at dette er arbeid som hadde stått til stryk er bra, men det er tydeligvis også for Høyre et godt stykke fra ord til handling. Det ropes høyt men det gjøres lite.

I kommunestyrets novembermøtet ønsket Fremskrittspartiet å få en sak som skulle omhandle kommunestyrets tillit til lederen av styringsgruppen på sakskartet, og vi ville da at man i desembermøtet skulle få anledning til å vedta at Harstad kommunestyre kunne velge en ny representant til styringsgruppen. Når det eventuelt ble vedtatt skulle administrasjonen gå i gang med en prosess med å finne en ny kandidat med nødvendig tyngde og kompetanse.

I kommunestyrets desembermøtet tok ordføreren i starten av møtet opp til votering om representantene ville ha saken Fremskrittspartiet hadde bedt om på sakskartet. Dette ble da automatisk en votering på om kommunestyret hadde tillit til lederen av styringsgruppen. Kun Fremskittspartiet stemte for at saken skulle behandles. Derfor finner jeg det merkelig at Høyre er ut å roper høyt, men når det kommer til å sette handling bak ordene svikter det.

Når Høyre er så kritisk til styringsgruppen og dens kompetanse, ville jeg se det helt naturlig at man ville være med å gjøre endringer. Jeg må utfordre Høyre på hva de egentlig mener; har de fortsatt tillit til styringsgruppen slik de stemte for i kommunestyret, eller har de det ikke? Dersom de står ved standpunktet de tok i desembermøtet finner jeg deres kritikk noe merkelig og ulogisk.

Fremskrittspartiet har tidligere uttalt at vi må se på mulighetene for å kutte kollektivdelen. Samtidig må Harstad kommune betale for sine prosjekter som er bakt inn i Harstadpakken. Denne andelen lå inne i Harstad Fremskrittsparti sitt alternative budsjett for 2017-2020. Videre må vi se på om det er mere å hente fra fylke og stat.

Om mulig bør også muligheten for å sette tunnelen på vent undersøkes, selv om dette begynner å bi noe sent. Vi må også følge «godt nok-prinsippet.» I verste fall må vi ferdigstille det som er og vente med resten dersom alternativet blir en ekstraregning på flere tusen kroner i året for en vanlig småbarnsfamilie.

Harstadpakken har dessverre utartet seg til rene sagaen hvor ingen helt er enig om innholdet. Det eneste som er helt utvilsomt er at noe har gått veldig galt, og det en god stund før nyheten om store overskridelser ble servert av styringsgruppen.

Forklaringene som gis av gruppens leder har store huller, og kart og terreng stemmer ikke overens. Når nyheten ble pressentert offentligheten i høst visste man tydeligvis ikke noe om de store overskridelsene, og det tross gjentatte spørsmål gjennom hele 2016 fra Fremskrittspartiet om å få tall på bordet.

Nå fremgår det også fra gruppens egne protokoller at gruppen visste om overskridelser allerede i 2013. Hvorfor man da velger å holde dette for seg selv – helt til høsten 2016 – og hevde at man ikke visste noe finner jeg ingen gode svar på.

Igjen overlates Harstads finnbyggere til spekulasjoner, og de eneste gode spekulasjonene jeg kan se er valgkamp 2015, og det at man ville sikre seg at tunnelen var kommet over the point off no return.

Sviktende orientering og forankring i kommunestyret, løftebrudd overfor de som stemte for det de trodde var en helhet er også lodd på vektskålen. Alt sett i sum gjør det umulig å ha tillit til styringsgruppen og lederen, som tross alt har det øverste ansvar.

Protokollene tatt i betraktning synes jeg vi skulle fått en avklaring fra gruppens leder om når de viste at det ble kostnadssprekk, og alternativet var kutt i pakken eller å øke inntektene. Dette også særlig når vi ser gigantregningen vi nå kommer til å få. Harstads innbyggere forventer at noen tar ansvar ved handling