Takket være et forskningsprosjekt kan lakselusproblematikken få sin medisinfrie løsning.
– Lokalisert på Engenes i Ibestad har vi bygd opp en liten forskningsstasjon der Sea Eco driver anvendt forskning og utviklingsarbeid. Vi samarbeider med forskningsmiljøer rundt om i landet for å finne nye måter å løse miljøutfordringene for våre felles hav, sier marinbiolog Tone Rasmussen i miljørådgiverselskapet Sea Eco.
Forskningen skjer i samarbeid med Nofima i Tromsø.
– Vi har klart å holde kontroll på lakselusa uten bruk av medisiner. Det har vi oppnådd ved hjelp av en alternativ bekjempelsesmetode, sier hun om prosjektet hos Kleiva fiskefarm og Gratangslaks.
Tre tiltak
Det hele går ut på å benytte tre tiltak for å slippe unna kjemiske midler, som både kan gi langtidseffekt på miljøet, resistens hos lakselusa og som ikke er bærekraftig i det lange løp.
Bærekraftig er derimot de nye tiltakene.
– Det er satset på et stort prosjekt der vi bruker prinsipper kjent fra økologisk landbruk for å bekjempe insekter. De lar seg overføre til oppdrett, sier hun.
– Ei mære er som et drivhus. Det handler først og fremst om å hindre skadedyr i å komme inn i drivhuset. I mærene bruker vi bruker luseskjørt, en tett duk rundt mæra. Denne hindrer i stor grad lakselus å komme til laksen.
Spiser lus
Hvis luseyngelen likevel kommer inn i mærene må man prøve å hindre at de kommer til laksen.
– Det gjør vi ved å bruke rensefisken rognkjeks. Rognkjeksen er en naturlig fisk i våre områder, og den spiser lakselus.
Rognkjeksen er god å bruke fordi den tåler vær, vind, temperaturer og tidevannsforskjellene i Nord-Norge.
– Vi setter den ut i mærene fra den er noen få gram til den er 200-300 gram. Jo mindre den er, jo større interesse har den for små lakselus, sier Rasmussen.
Det kan likevel hende at lakselusa finner feste i et lakseskinn.
– Da setter vi inn det tredje våpenet, laseren. Et kamera ser lusa på laksen og skyter en laserstråle som dreper lusa.
God kombinasjon
Det er gjennomført forsøk over 20 uker hos Kleiva fiskefarm og Gratangslaks.
– Hver for seg er metodene ikke gode nok. Men med kombinasjonen ser vi at vi oppnår et ønsket resultat, å nå grenseverdiene satt av Mattilsynet. Det betyr at vi er på et så lavt lusenivå at vi oppnår flere fordeler, sier marinbiologen.
Det betyr oppnåelse av miljømessige og driftsmessige mål.
– Summen av behandlingene i forhold til det totale miljøregnskapet er positiv, sier hun.
Klar neste år
Nå jobbes det med å forbedre metodikken, blant annet med flere lasere og bedre tilpasset rensefisk.
– I år vil vi fortsette forsøkene og forhåpentligvis har vi en metode for å bekjempe lakselus klar neste år. Da har vi i små bedrifter ute i distriktet klart det som har vært hovedutfordringen for næringa – et lavt antall lakselus uten at det går på bekostning av miljøet.
– Vi har skapt en løsning som ikke betyr å pøse på med flere kjemikalier, sier Tone Rasmussen.
– De gode resultatene fra prosjektet viser at det er viktig å få til enda mer praktisk samarbeid mellom forskningsmiljøene og oppdrettsnæringen for å finne gode og bærekraftige løsninger på de miljøutfordringene næringen har. Vi har ikke et valg lengre; vi må ta vare på fjordene om vi skal leve av sjømat også i fremtiden her i regionen, sier Raasmussen.
