Harstad Tidende har vært i kontakt med flere personer med tilknytning til Harstadpakken. Ingen er overrasket over det som nå skjer.
– Alle visste at grunnlaget var for tynt. Det var kun noen streker på kartet. Ut fra dette skulle prisen på hele Harstadpakken beregnes. Det måtte gå galt, sier en.
Derfor ble også prosjektet porteføljestyrt. Det vil si at de fikk utdelt en kostnadsramme. Så skulle kostnadene styres etter hvert prosjekt som skulle bygges.
Flere trekker frem at merkostnadene i Kanebogen skyldes mangel på konkrete undersøkelser.
– Det burde ikke komme som noen overraskelse at Kanebogen var så myrlendt, men likevel gjorde det det.
De vi har snakket med trekker fram Statens vegvesen sin måte å beregne kostnader på. Man kommer med en sum som er mye lavere enn det prosjektene vil komme til å koste. Noe som viser seg gang på gang. Det ferskeste eksemplet er Bjarkøyforbindelsene.
– Dersom kommunestyret i 2011 hadde fått de faktiske kostnadene, tror du da Harstadpakken hadde blitt bygd, spør en av våre kilder.
Systemsvikt og kommunikasjonssvikt er to ord som trekkes fram.
– Systemsvikt på grunn av at det er blitt en vane å gi tilbud som er betydelig lavere enn faktiske kostnader. Og kommunikasjonssvikt fordi man ikke klarer å fortelle folk hvordan man beregner kostnadene i prosjektene.