Harstadmannens myntsamling gikk for millioner

Mynten du ser for- og baksiden av ble verdsatt til minst 600.000 kroner. Den ble solgt for atskillig mer.

MYNTSAMLER: Magnar Andreas Hellebust var en ivrig samler av gamle mynter. Den mest verdifulle han eide var Gimsøydaleren til en verdi av trekvart millioner kroner. Arkivfoto  Foto: Øyvind Askevold Kaarbø

  Foto: Numisma mynthandel

SHILLINGSAMLER: Anstein Edvardsen er leder i Harstad myntsamlerklubb. Han satser på shillinger, som ligger i en helt annen prisklasse enn Gimsøydaleren. Arkivfoto. 

nyheter

Harstadværingen Magnar Andreas Hellebust var mannen som blant annet etablerte Harstad damefotball. Han var også en ivrig samler av mynter og var med og startet Harstad myntsamlerforening.

Fram til sin for tidlige død i 2010 var hans kongstanke som myntsamler å samle mynter fra de første norske kongene og opp gjennom historien.

Hellebust rakk imidlertid aldri å fullføre prosjektet. Likevel skapte han en samling, som til tross for sin beskjedenhet i kvantitet, ble ansett som av de mest betydningsfulle.

– Enkelte av myntene er så sjeldne at det går generasjoner mellom hver gang tilsvarende tilbys for salg, framgikk det av auksjonskatalogen som ble laget til salget av samlingen.

Gimsøydaler

Det var Magnar Hellebusts ønske at andre med den samme lidenskapen for historie og mynter skulle få ta del i samlingen. Derfor ble den auksjonert bort av Numisma mynthandel.

86 mynter gikk under hammeren og innbrakte millioner. Og selv om Gimsøydaleren langt fra er den dyreste norske mynten som er solgt, innbrakte den en svært hyggelig sum.

– Samlingen gikk for totalt 2,7 millioner kroner og den berømte Gimsøydaleren alene gikk for 760.000 kroner, forteller Bjørn Nordbakk i Numisma mynthandel i Oslo.

– Rekorden for en norsk mynt er på cirka 4 millioner kroner, legger han til.

Den verdifulle mynten fra 1546, kong Kristian 3.s tid, besto av 29,18 gram sølv.

Delte ikke interessen

Myntsamling var Magnars store hobby, forteller hans kone, Petra Annie Ursin.

– Vi andre i familien delte ikke den interessen. Vi var i tvil om vi skulle selge samlinga, men fant ut at det var for galt at den skulle bli liggende, sier hun.

Ursin forteller at Magnar var en mann mange henvendte seg til med spørsmål.

– Han var en av Norges største myntsamlere. Folk kom til ham og ville ha vurdert mynter, forteller hun.

Og til tross for den store interessen for norske mynter, var det andre han interesserte seg mer for.

– Det var selvfølgelig norske mynter som interesserte ham, men aller mest var det greske mynter han var opptatt av, sier Ursin.

Hun forteller at familien er glad for at myntene har fått nye eiere.

– Han forventet ikke at noe av oss og syntes det var bedre at andre interesserte fikk tak i dem. Vi er glade for at de nå er i hender til folk som verdsetter disse verdiene, sier Petra Annie Ursin.

Nøkterne

Lederen av Harstad myntsamlerforening, Anstein Edvardsen, er også tilfreds med at myntene har fått nye eiere, selv om de ikke sitter i Harstad.

– Tar man samlingen Hellebust hadde, ville det ikke være noe problem å svi av feriepengene. Magnar var spesiell. Ingen av oss er på det nivået, sier han.

Harstad myntsamlerforening består av det Edvardsen betegner som en «engere krets».

– Vi er en ikke så mange, bare cirka 20 medlemmer fra hele regionen. Vi er faktisk verdens nordligste myntklubb, sier han.

Og medlemmene er av det nøkterne slaget.

– Noen samler på sedler, andre driver med årstallsamling, og atter andre er ute etter sølvmynter. Det er hva man gjør det til sjøl, sier Edvardsen.

– Selv samler jeg på shillinger fra begynnelsen på 1500-tallet til vi startet med kroner og øre i 1874. Den vanligste shillingsmynten i Norge er fra 1771. Den ble produsert i 54 millioner eksemplarer og er derfor verdt bare et par hundre kroner.

Gimsøydaleren fra Magnar Hellebusts samling er atskillig mer unik. Derfor også den imponerende prisen på auksjonen i Oslo i 2012.

– Det fins tre eller fire av den i private samlinger, forteller Anstein Edvardsen. – Da er det åpenbart vanskelig å omsette sånt lokalt, avslutter han.