La meg starte med å gå gjennom noen økonomiske prinsipper først, siden økonomi er fokuset i Stenes innlegg.

Først og fremst er det viktig å skille pengebruk og pengebruk. Det er ikke riktig at man kan sammenstille kjøp av kunst til 3 millioner og det å bruke 3 millioner på andre nødvendige ting. Vi må vi skille mellom det vi kaller kostnader og det vi kaller investeringer.

Når vi bruker penger på det Stene mener er «konkurrentene» til kjøp av kunst, som veier, bemanning og barnehager, er det en kostnad. Det er penger som brukes opp og som vi aldri får igjen. Vi kan selvsagt si at vi får noe igjen for å bruke penger på disse tiltakene, men de fører likefullt til at saldo på konto blir lavere og det blir mindre penger til å bruke på andre områder.

Harstad kommune kan når som helst selge kunsten og få pengene igjen. Kanskje til og med med en viss fortjeneste dersom kunsten er av en viss kvalitet. Så jeg vil bestemt påstå at Stenes påstand om at «millionene hives med den andre hånden», underforstått at man kaster penger ut av vinduet, ikke holder mål.

I et økonomisk perspektiv er det å kjøpe kunst en annen måte å oppbevare penger på. Det er ei investering og ikke en kostnad.

Så kan jeg stille et spørsmål: Hvor vil du at pengene skal oppbevares? På en vegg på en skole, brukt som et undervisningsmateriell for å lære fremtidens voksne om norsk kultur, skape refleksjoner, utfordre de kreative evner og skape et harmonisk miljø. For å nevne noen av fordelene. Eller vil du ha dem på en konto i en bank?

Hva er mest verdifullt for oss? Hvilken verdi har det egentlig at vi lærer barna våre om kunst, måter å formidle på eller kanskje at kunsten som henger på veggen her er skapt av en tidligere elev på skolen? Kan dette omsettes i penger? Neppe. Men at det er ei investering for fremtiden er det ingen tvil om.

Og jeg mener at det er en svært fornuftig måte å oppbevare verdiene våre på. Fordi avkastningen fort kan bli langt høyere enn bare det vi måler i kroner og øre.