Begge har fjernet brystene og eggstokkene.

– Vekk med skiten som kan gi mer kreft, var den første tanken som slo meg, sier Unni Hansen. De er begge fra familier der nære slektninger har hatt kreft, og de takket ja til å ta gentesten da de fikk forespørsel. Begge fikk påvist genfeil som gir økt risiko for å utvikle bryst- og eggstokkreft.

Føler trygghet

– Det var ikke enkelt å få en slik beskjed, men samtidig var det en lettelse. Det ga meg en mulighet til å ta valg som reduserer risikoen for kreft. Jeg har fått svært god oppfølging fra Radiumhospitalet i Oslo. Nå føler jeg trygghet og føler at gentesten er blitt min livsforsikring, sier Hege Berg Bustadmo.

Verken Bustadmo eller Hansen vil oppfordre andre til å ta gentesten, men de ber alle kvinner om å sjekke hvor mange nære slektninger som har hatt eller har kreft. De oppfordrer derimot folk til å ta imot genetisk veiledning for å stå bedre rustet til å ta nødvendige valg.

– Vi har full respekt for dem som ikke ønsker å vite om de har genfeilen. Det er tøft å få en slik beskjed, men har man en mor, bestemor eller tante som har brystkreft kan det være greit å snakke med fastlegen om det, sier de.

Mistet mor i kreft

Hege Berg Bustadmo var 25 år da moren Randi døde av eggstokkreft, bare 48 år gammel. Fra 1995 til 2001 gikk Hege til årlige kontroller. I 2001 fikk hun tilbud om å bli gentestet, og resultatet viste at hun hadde kreftgenet. Hege gikk til årlige kontroller, og i 2006 fikk hun konstatert brystkreft.

– Legene fjernet kulen, men jeg beholdt brystet i første omgang, forteller hun.

Hun ble svært dårlig av cellegiften. Den satte spor i kroppen. Hege ble kvalm og dårlig og mistet håret. Da tok hun beslutningen om å fjerne begge brystene. Hun klarte ikke tanken på en ny omgang med kreft og cellegift.

Kan berge liv

”Kjenn din slekt” er mottoet for årets Rosa sløyfe-aksjon. Det er nettopp det Hege og Unni ønsker å formidle. For det antas at mellom fem og ti prosent av alle brystkrefttilfeller kan knyttes til arv eller familiær kreft. Derfor er det viktig å vite hvor mange nære slektninger som er rammet. Det kan berge liv.

Hege har to døtre, og begge har fått påvist genet. Datteren Iselin valgte også å fjerne begge brystene. Mamma Hege og Iselin var nylig i Oslo for å delta i en informasjonsfilm om genfeilen, som kreftforeningen har laget foran Rosa Sløyfe-aksjonen.

– Hva har du arvet etter mamma, var spørsmålet Iselin får. – Å bli en god mor, svarte datteren. Ingen av døtrene som blir intervjuet nevner at de arvet et gen som kan gi dem kreft.

– Det er tøft å vite at vi har denne genfeilen, men det preger ikke hverdagen. Både Unni og jeg jobber, svømmer og går mye tur i skog og fjell.

Kreftfamilie

Unni Hansen kommer fra en familie der kreft er sterkt utbredt. Faren døde av kreft bare 58 år gammel. Søsteren døde av kreft, fem år gammel og moren fikk kreft i voksen alder, men ingen i den nære familien hadde brystkreft.

Selv ble hun rammet av brystkreft for 16 år siden.

Hun fjernet brystet og måtte gjennom tøffe behandlinger med cellegift og stråling. Fem år senere – i 2005 – oppdaget hun en kul i det andre brystet. Det viste seg å være en like hissig type brystkreft som i forrige omgang. Men denne gangen var det ikke spredning til lymfene, og hun valgte å bevare brystet. Året etter tok Hansen testen som viste at hun hadde genfeilen. Da valgte hun å fjerne også det andre brystet.

– Hadde jeg visst dette tidligere, ville jeg ha fjernet begge brystene med en gang. Da hadde jeg sluppet cellegift, stråling og senvirkninger som jeg ennå sliter, sier Hansen.

For Hege Berg Bustadmo og Unni Hansen var det riktig å ta gentesten. De opplever å få god oppfølging og hjelp.