Amnesty International Norge anslår at mellom 8.000 og 16.000 kvinner hvert eneste år utsettes for voldtekt eller forsøk på voldtekt. Disse tallene la også Voldtektsutvalget frem i 2008. Kristi Ramberg, sorenskriver i Trondenes Tingrett, mener det fortsatt er store mørketall.

– Få voldtekter blir anmeldt. I en betydelig andel av sakene blir det ikke tatt ut tiltale og sakene blir henlagt av politiet. I voldtektssaker gjelder det samme som i alle andre straffesaker - at handlingen skal kunne bevises utover enhver tvil. Jeg tror ingen kan hevde at det ikke er store mørketall på dette området. Det har diskusjonen i etterkant av Hemsedal-saken vist, sier Ramberg.

Uenig

Etter at tre menn, to av dem fra Harstad, ble frikjent i Borgartig lagmannsrett for gjengvoldtekt av Andrea Voll Voldum, har dommen i den såkalte Hemsedal-saken vakt voldsomme reaksjoner og debatt.

I et intervju til avisa Klassekampen sier advokat Harald Stabell at straffen for voldtekt er blitt så streng at færre blir dømt.

– Man kan ha fått flere fri­finnelser i voldtektssaker, nettopp fordi det er blitt så strenge lover og straffer. Da har man oppnådd det motsatte av det man ønsket, sier advokaten til avisen, som tror straffenivået for voldtekt kan påvirke hvordan dommere vurderer skyldspørsmålet.

Ramberg er ikke enig i at tiltalte i voldtektssaker blir frifunnet på grunn av at straffen er for høy. I slike saker står gjerne ord mot ord uten beviser. Det betyr ikke at de fleste voldtektssaker ender med frifinnelse, mener sorenskriveren.

– Jeg er i utgangspunktet ikke glad for at det fastsettes minstestraffer. Dette reduserte retten sitt frie grunnlag til å fastsette straff. Som dommer har jeg ikke opplevd at høy minstestraff påvirker avgjørelsen av et skyldspørsmål. Jeg kan ikke vite hvordan meddommere tenker, men jeg klarer ikke å stille meg bak det at det skjer frifinnelser for at straffen er for høy, sier Ramberg, og legger til:

– Hvis man blir dømt for voldtekt så er det en meget alvorlig forbrytelse som har funnet sted, og som har store konsekvenser for offeret i saken.

– Vanskelig å bevise

I Harstad-regionen, som også omfatter ETS-kommunene, Kvæfjord og Bjarkøy, ble det i fjor anmeldt tolv voldtekter. Det bekrefter Robin Moe, seksjonsleder på etterforskning ved Harstad politistasjon.

– Tallet bruker normalt å ligge mellom ti-tolv anmeldte voldtektssaker i året. Svært få fører til domfellelse, sier Moe.

De fleste saker er såkalte festvoldtekter, ikke overfallsvoldtekter. Voldtektssaker er vanskelig å dokumentere - mye på grunn av at forholdet er anmeldt lang tid etter at det skal ha funnet sted, påpeker Moe.

– Ofte innrømmer den siktede å ha hatt samleie med fornærmede, men at det ikke skal ha skjedd under tvang. Da er vi avhengig av flere opplysninger. Ofte er det ingen som kan gi vitneopplysninger. Da går det på troverdigheten til den enkelte.

– Mange grunner

Voldtektsutvalget la i 2008 frem at kun én av ti voldtekter blir politianmeldt. Kirsti Ramberg mener det kan være mange grunner til at voldtektsofre vegrer seg for å gå videre med saken.

– Hemsedal-saken viser at det er en stor påkjenning. Det å ikke bli trodd, og frykten for å ikke bli trodd, er sentralt for de som har opplevd krenkelser.

Sorenskriveren har ingen kommentar til frifinnelsen av de tre mennene i Hemsedal-saken, men påpeker at reaksjonene av dommen i ettertid har vært så kraftig at det vitner om store mørketall.

– Veien frem til en anmeldelse, etterforskning, tiltale og dom er lang, og at det kanskje er høye tall kan forklare sinne og fortvilelse for at så mange engasjerer seg.

FN bekymret

I 2012 fikk Norge kritikk fra FNs Kvinnekommité og FNs Komité mot tortur, på grunn av voldtektsbestemmelsen i den norske straffeloven, ikke er i samsvar med internasjonal rett.

FN har ytret bekymring for den høye forekomsten av vold mot kvinner i Norge. De har uttrykket at overgriperne ikke straffes tilstrekkelig, og at norsk lov har en for smal definisjon av hva en voldtekt er.

FN har derfor foreslått at norsk lov definerer voldtekt, som enhver form for seksuell handling som begås uten offerets samtykke.

STRAFF: Kirsti Ramberg er ikke enig i advokat Harald Stabells utsagn om at straffen for voldtekt er for streng. Illustrasjonsfoto. Foto: Knut Aune