Natt til søndag opplevde USA hva politiet kaller den dødeligste masseskytingen i nyere historie. Gjerningsmannen Omar Mateen rakk å drepe 49 personer og såre minst 53 før han selv ble drept av politiet. Angrepet på homobaren Pulse i Orlando har rystet en hel verden, og i ettertid har flere land minnet ofrene med regnbuens farger.

Harstad-kvinnen Ingvild Endestad, som tidligere i år ble valgt til leder av Fri - forening for kjønns- og seksualitetsmangfold, beskriver nyheten om terrorangrepet som et stort sjokk.

- Jeg hadde akkurat gått i en storslått parade i Bergen med ordfører i spissen, mange mennesker og mye glede. Så våkner vi opp til denne nyheten. Det føles veldig nært, og det er ubehagelig å kjenne på at noen hater en minoritet så sterkt at en er villig til å drepe, sier Endestad.

Styrker sikkerheten

Fri er også arrangør av Oslo Pride - Norges største kulturarrangement for skeive. I år går festivalen av stabelen 17. til 26. juni. Som en direkte årsak av USA-terroren styrker Oslo-politiet sikkerheten rundt festivalen.

- Vi har alltid hatt høy sikkerhet knyttet til våre arrangement. Vi er i tett dialog med politiet som gjør sikkerhetsvurderinger av forholdene i samfunnet. Beredskapen er ikke justert opp for at vi anser det som farligere, men for å skape en trygghetsfølelse når man er tilstede, sier Endestad.

- En oppvekker

Mandag deltok hun - sammen med 300 andre - på en minnesmarkering utenfor den amerikanske ambassaden i Oslo. I etterkant av Orlando-terroren har folk behov for å samles, mener lederen av Fri.

- Samholdet kommer til å stå veldig sterkt under Oslo Pride, og vi tror årets festivalen vil få et større oppmøte enn noen sinne. Vi har alltid hatt en sterk solidaritet, og søker til hverandre når sånne ting skjer, sier Endestad, og fortsetter:

- Jeg tror terrorangrepet i Orlando har vært en oppvekker for mange. Dette er en kamp som vi må fortsette å kjempe hele tiden. Når noen sin frihet begrenses angår det alle. Når tryggheten forsvinner gjelder det flere av oss. Alle har en venn, kollega, søster eller bror som er skeiv. Det handler om å være medmenneskelig og gi rom for alle sidene av et menneske.

Skeiv i Norge

Å leve som homofil, lesbisk eller transperson i Norge har med tiden blitt bedre, mener Endestad.

- Majoriteten rapporterer om bedre levekår enn før, og bedre psykisk helse. De fleste har det godt, men så har vi en større andel i denne gruppa som har utfordringer knyttet til ensomhet, psykisk helse og selvmordstanker.

Hun viser til en undersøkelse som ble gjort i 2013 som kartla levekår og holdninger til lesbiske og homofile i Norge. Den viste at Norge også har en lang vei å gå når det gjelder holdninger.

-  Én av seks menn oppga at de ville fysisk flytte seg unna hvis en homofil satt seg ved siden av. En ferskere undersøkelse viser at fire av ti skeive ungdommer oppga at de har blitt mobbet og trakassert på skolen. Det er høye tall. I tillegg vet vi at "homo" er det mest brukte skjellsordet i skolen.

Oppfordret til handlingsplan

Ingvild Endestad vokste selv opp i Harstad. Hun beskriver det som en usynlig opplevelse.

- Jeg opplevde at homofili aldri ble nevnt på skolen mer enn i en bisetning. Det var lite synlighet og åpenhet. Man snakket liksom ikke om det, og det var som om det ikke fantes lesbiske, homofile og transpersoner.

Hun forteller at Fri har oppfordret Harstad kommune til å lage en egen handlingsplan for å sikre at skeive ikke blir diskriminert, men heller opplever trygghet og tilhørighet.

- Likestilling og inkludering kommer ikke av seg selv. Det krever et aktivt arbeid. Man må anerkjenne at homofile er en minoritet. Vi som er homofil må hele tiden fortelle hvem vi er og forklare oss. Både i lærebøker og barnebøker så er dette temaet veldig usynlig. Skeiv ungdom mangler rollemodeller å speile seg i når man vokser opp, sier Endestad.