Fredag skrev Harstad Tidende om elever ved Heggen videregående skole som mener ungdom kjenner på et stort press på flere områder. Å mestre en idrett eller vise til toppkarakterer i alle fag er nemlig ikke lenger godt nok. Dagens ungdom skal også helst lykkes i det sosiale liv, ha en jobb å gå til ved siden av skolen og utsettes daglig for et kroppspress som oppmuntrer til plastiske operasjoner og inngrep. Jaget etter det ”perfekte” har for mange gått på helsa løs, og fjorårets ungdataundersøkelsen fra Harstad viser at jenter sliter mest når det gjelder kropp og eget utseende.

Åsa Karlsen og Lise Voktor kaller det massive presset for et samfunnsproblem. De er helsesøstre ved Heggen og Stangnes videregående skole, og mener presset først og fremst forårsakes av at unge føler at de skal være tilgjengelig i den digitale verden til enhver tid.

– Mange unge føler at de ikke strekker til. Når man føler på det over lengre tid skapes en tristhet. Ungdom kan ikke legge bort det største presset som de utsettes for – nemlig det å alltid være tilgjengelig i sosiale medier, sier Karlsen, som kaller det et nettpress.

Strategier

I likhet med voksne føler ungdom et press for å fremstå som vellykket. Forskjellen er at voksne har mestringsstrategier, ifølge helsesøstrene.

– Som ungdom leter man etter seg selv i alle sjangrene som finnes, og da blir presset enda større. Det handler om hvilke strategier man har for å takle perioder med stress. Det er ingen tvil om at barn og ungdom utsettes for et enormt press fra ulike type media, sier Voktor, og fortsetter:

– Det er veldig mye ressurssterk, flott ungdom. Presset ligger der uansett, og det er mange som mangler strategier for å takle det i hverdagen.

Mestringsfølelse

Nøkkelen til å opparbeide seg en positiv selvfølelse og selvtillit er å begynne fra tidlig alder, mener helsesøstrene. Det hele starter hos foreldrene - og hvorvidt de klarer å gi barna mestringsfølelse.

– Det er så viktig å styrke foreldrene til å bli trygge i foreldrerollen. Vi prøver å være enda mer bevisst på tidlig samspill, og få dem til å oppleve å bli trygge og tydelige voksne, sier Voktor.

Karlsen mener det stilles flere krav til dagens ungdom enn tidligere.

– Vi må gi barn og unge oppgaver fra tidlig alder som de mestrer. Å gi dem følelsen av at de duger og at de kan. Alle er gode til noe, og man må finne kilden til det hos hver enkelt, sier Karlsen.

Hjelper ikke på selvtilliten

Til Harstad Tidende fortalte Heggen-elever at det ikke kom som noen stor overraskelse hvis ungdommer kom på skolen med ”nytt” utseende. Å endre på utseendet har blitt normalisert, mente ungdommene.

Å legge seg under kniven er ikke veien å gå for å oppnå bedre selvtillit og selvfølelse, mener Voktor og Karlsen.

– Plastiske operasjoner er ikke det som skal til for å føle at man mestrer livet. Det er det vi fokuserer på når vi snakker med ungdom - å være sjef i ditt eget liv, sier Voktor, som mener at gutter også har hoppet på det store utseendefokuset.

– Gutter har også blitt mer opptatt av utseendet og det å få muskler. Jeg opplever i noen guttemiljøer at det har blitt adskillig større utseendefokus enn hva det var for kun få år siden.

Tar tak

Konsekvensene av et slikt press og stress over tid kan føre til at unge får psykiske vansker.

– Langvarig stress over tid kan hemme konsentrasjonen, føre til dårligere søvn, tristhet og i ytterste konsekvens depresjon, sier Karlsen.

Skolehelsetjenesten og kommunepsykologene gikk i fjor inn i et samarbeid med Heggen videregående skole og Stangnes videregående skole. VG1-trinnene får et undervisningsopplegg som er utarbeidet fra sentralt hold, og handler om å styrke ungdommens psykiske helse. I fjor var Voktor og Karlsen i 34 VG1-klasser.

– Opplegget handler om å gi handlingsalternativer, og informasjon om hvor unge kan søke hjelp hvis ting blir vanskelig. På denne måten har vi også møtt ungdom som trenger mer hjelp. Lærerne har noen undervisningstimer, og vi har timer sammen elevene med kommunepsykolog. Dette skal vi videreutvikle å fortsette med i årene fremover, sier Voktor.