En siste hilsen fra venn og svigerinne Anne Vik
Den 20. februar 2023, kom det en trist melding til meg. Det var sønnen til Anna som fortalte at hans mor var gått bort samme dag. Anna var en av mine beste venner. Hun kom fra Dalsnes i Kvæfjord og var datter av Borghild og Masse Gjertsen.
Anna og jeg stiftet bekjentskap og ble veldig gode venner mens vi gikk i lag på Størkersens 2-årige realskole i Kvæfjord i 1948-50. Vi var veldig mye sammen i realskoletiden, da jeg fikk bopel hos nærmeste nabo til Anna og hennes familie. Dermed besøkte vi ofte hverandre og ble gode venner. Vi opplevde ei trivelig tid på realskolen, med flere flinke lærere og mange flinke elever og ei travel tid var det også. Etter hvert oppdaget vi at Anna og Bernt fra 2. klasse stadig oppholdt seg i nærheten av hverandre, enten det var i friminuttene eller på vei hjem fra skolen og mistanken om et kjærlighetsforhold var på gang.
Det skulle vise seg at dette stemte fullt ut, men kontakten mellom Anna og meg blei ikke noe mindre av det. Etter realskolen gikk Anna og jeg hver vår vei. Anna utdannet seg til barnepleier i Danmark, mens jeg havnet i Televerket, mens vennskapet og kontakten fortsatte. Anna fikk jobb som barnepleier på fødehjemmet i Harstad. Jeg arbeidet i Televerket på samme sted. Hun tok imot mange norske borgere der, og hun var en pliktoppfyllende person og utførte både omsorg og pleie for barn og mødre på en god måte. Jeg minnes at hun tok imot vår eldste sønn Jorulf, som hun senere blei fadder til. Anna var en sprudlende og livlig person, og hun var godt likt som barnepleierske. Jeg tror hun var et eksempel til etterfølgelse for mange som arbeider i den bransjen.
Forholdet mellom Anna og Bernt bare forsterket seg. Bernt utdannet seg i elektrikerfaget i Trondheim, og så blei det bryllup i Kvæfjord med «pomp og prakt» Altså ble de to et ektepar. Flyttingen sørover bare fortsatte, og neste bosted var Oslo. De flytta og bosatte seg først i sentrum av byen, og til slutt endte de i Fagerliveien som vi alle kjenner så godt. De kjøpte et eldre hus som blei restaurert av dem begge, og som til slutt blei som et «skrin», med frukttre og blomster i den store hagen. Bernt hadde fått jobb i elektrikerbransjen og Anna etablerte seg som dagmamma i eget hus, og av egen erfaring fikk jeg oppleve at de ungene hun passet hadde det veldig godt. Og her var det at de to sønnene Martin og Bendiks kom til verden, til stor glede for foreldrene.
Dette ble etter hvert en stor familie med barn, svigerbarn og barnebarn Anna og Bernt har hatt mye glede av. Det var et gjestfritt hus som stadig tok imot gjester til servering og overnatting. Jeg som etter hvert reiste og overnattet mye, hadde gleden av å bo hos Anna og Bernt, og vennskapet vårt fornyet seg igjen. Samtidig tok de turer til Kvæfjord, så vi møttes ikke så sjelden. Jeg hadde jo også opphold til Oslo et år, og da prøvde vi å holde kontakten videre.
Anna fikk etter hvert jobb på Aker sykehus, hvor hun også der gjorde en god jobb og blei satt pris på. Men så kom tiden da helsa til Bernt begynte å svikte, og det blei vanskelig for familien. Men også da var Anna den trofaste gode ektefelle som hjalp Bernt så godt hun kunne, til han til slutt måtte på institusjon, og der var han en tid før han døde. Anna blei nå alene i Fagerliveien, og hun kjempet seg videre der, men så kom hennes tur til å miste helsa, og takket være hjelp av Martin og Bendiks med familier, så har det gått bra, men til slutt måtte også hun på institusjon.
Men en gang for en tid tilbake kom Anna og sønnene med ektefeller til Kvæfjord på besøk. Jeg inviterte dem alle + svigerinne Aase til Røkenes gård, hvor vi hadde ei trivelig mimrestund, men dette var siste gang vi møttes med Anna. Den siste tiden har min kontakt med Anna Vært gjennom Martin og Bendiks Et langt og rikt liv er nå til ende for Anna, en god mor, bestemor og svigerinne er borte, og et langt og godt vennskap er til ende for Anna og meg. Vi lyser fred over Anna sitt gode minne.