Av: Torny Nikolaisen
Hanna gikk bort 14. juni, 96 år gammel. Gjennom sitt yrke og sitt engasjement på mange områder var det mange i Harstad som kjente til ho Hanna Sundby.
Hanna var født på Gangsås 26. september 1925, og der vokste ho opp med sine ni søsken, «familien» Jørgensen. En aktiv barndom med mye spennende og til dels farlig lek rundt husene, men en trygg og god oppvekst, og det var alltid litt musikk i hjemmet. Kanskje var det både trygt og utrygt med tyske vakter ved trappa i 5 år.
I 1963 begynte ho på Musikkonservatoriet i Oslo, og tok samtidig ekstrafag m.a. hos Barratt Due, gitar, klaver for barn og kordireksjon.
Da hadde ho realskole bak seg, sekretærstilling hos politi og i Forsvaret, ho hadde gifta seg med Håkon og fått to barn: Ragnhild og Karl Petter.
I 1966 etablerte Hanna seg med privat musikkbarnehage og blokkfløytegrupper – stort sett i egne lokaler hjemme. I tiden fram til 1995 var det over 1.200 Harstad-barn som hadde vært hennes elever.
Hanna hadde en enestående evne til å gjøre barna trygge. Ho var med på å starte dysleksiforening i Harstad. Som pedagog så ho hva barna trengte for å få med seg kunnskap. Hanna har blant annet laget barnetimer på Harstad bibliotek – og ho har holdt barnas 17. mai-tale! Harstad Sparebanks Kulturpris ble tildelt Hanna Sundby i 1986.
Hanna var glad i å tegne, glad i kunst, også i alt det vakre i naturen. Klima og miljøsaker var viktig for henne. Dette arbeidet hun mye med som medlem i Harstad Soroptimistklubb.
Ikke minst var Hanna opptatt av Byutvikling. Ho sette seg grundig inn i lovverket, kontakta riksantikvaren med mer.
«Gammelbryggas Venner» ble starta i 2008. I 2009 samla Hanna inn over 3.000 underskrifter for bevaring av Gammelbrygga. Etter tre år var ho med å starte «Byen Harstads venner» (Gammelbryggas venner og Harstad Historielag).
På sin 90-årsdag fikk Hanna denne hilsen i Harstad Tidende fra Sigurd Stenersen, med et innhold som (dessverre) er like aktuelt i dag, og som det er viktig å gjenta:
«Du skal være stolt av din utrettelige innsats for å bevare sammenhenger og siktlinjer i lokalsamfunnet vårt. Du vil åpne for utsyn mot hav og sjø, møteplasser for menneskers fellesskap og aktivitet. Du ser verdien av fortids arv som fundament for samtidas selvforståelse, du insisterer på at lokalsamfunnet vårt skal reflektere sammenhenger over tid.
Du argumenterer fortsatt med innsikt og utholdenhet for bevaring av fellesskapets verdier for de slektsledd som følger oss. Men dessuten, du går inn i din tid og prøver å gjøre noe konstruktivt for et bedre, varmere, et mer levende lokalsamfunn»
Takk Hanna!
«Nu hvil deg borger, det har du fortjent!» og så får vi andre stå på.