Kraften i det frie ord

Fri flyt av sannferdig informasjon er et vesentlig grunnlag for kritikk av makthavere – og en forutsetning for et reelt demokrati.

Det frie ord er under sterkt press fra både autoritære regimer og annet hold i dagens verden.

leder

Og som Nobelkomiteen understreker, utgjør ytringsfriheten – og en informert offentlighet – dermed et viktig vern mot krig og væpnet konflikt.

Det frie ord er under sterkt press fra både autoritære regimer og annet hold i dagens verden. Derfor har årets tildeling en solid begrunnelse. Den filippinske journalisten Maria Ressa og sjefredaktør Dmitrij Muratov i den russiske avisen i Novaya Gazeta har med sitt mot fått føle ytringsfrihetens pris, og er verdige mottakere av fredsprisen.

Seks av Muratovs medarbeidere er blitt tatt av dage, i det som fremstår som Russlands siste regimekritiske avis av noen betydning. Det kan illustrere en utvikling som har gått i gal retning at pengene fra fredsprisen til den siste Sovjet-lederen Mikhail Gorbatsjov i 1990 ble brukt til å starte denne avisen. Mildt sagt illustrerende er også videoklippet hvor Maria Ressa intervjuer Filippinenes president Rodrigo Duterte og får en utilslørt drapstrussel til svar. Å bruke ytringsfriheten til å belyse grov maktmisbruk og systematisk svekkelse av demokratiet kan være bokstavelig talt livsfarlig.

Årets fredspris utløser neppe noen gledesscener hos autoritære makthavere. Om tildelingen ikke vil ha noen umiddelbar påvirkningskraft, sender den et sterkt signal til regimene og gir en like sterk oppmuntring til journalister som verden over står opp mot dem som vil kneble det frie ord. Pristildelingen har dessuten en brodd mot nyere aktører med stor samfunnsmakt. Maria Ressa har spisset inn sin kritikk også mot nettgigantenes spredning av falske nyheter og trollfabrikasjon på sosiale medier.

I ethvert land kan ytringsfriheten misbrukes til å skape en desinformert, manipulert og polarisert offentlighet – noe som peker i motsatt retning av konfliktforebygging og fredsbygging. Alt i alt kan den rutinemessige diskusjonen om hvordan tildelingen harmonerer med ordlyden i Alfred Nobels testamente, gjøres ganske kort i år. Fredsprisen til den regimekritiske tyske journalisten Carl von Ossietzky i 1938 var godt forankret. Det er prisen til Maria Ressa og Dmitrij Muratov i 2021 også.