Leder:

Å havne bakpå med teknologi og kompetanse i kappløpet mot fornybar energi, fremstår som selve skrekkscenarioet

Å «snu en oljetanker» er et velkjent uttrykk for noe som krever tid. Å endre noen tilvante tanker om olje er heller ikke gjort i en håndvending. Men Det internasjonale energibyrået (IEA) har fått opp farten, og rapporten som ble fremlagt tirsdag levner liten tvil om at det er nødvendig.

Norge må fokusere på omstillingen til fornybar energi som havvind og solkraft, karbonfangst og batteriproduksjon.

leder

Rapporten skisserer et veikart frem mot Parisavtalens klimamål. Og her er det ikke mye igjen av IEA-sjefen Fatih Birols forsikringer om at «verden trenger hver eneste dråpe av norsk olje og gass», senest gjentatt på Equinors høstkonferanse i 2018. Nå settes det et sluttidspunkt for nye utvinningsprosjekter på norsk sokkel – og året er 2021.

Med den nedgangen som anvises for verdens oljeforbruk, holder det med å satse videre på våre nåværende oljeprosjekter. Tankene er jo ikke nye, verken fra miljøbevegelsen eller i det politiske miljøet. Og senest i Perspektivmeldingen trekker Solberg-regjeringen opp en dalende kurve for oljeinntektene. Men spørsmålet er hvordan oljeindustrien og Høyre og Ap, de to toneangivende partiene i enhver regjeringskonstellasjon, vil forholde seg til den omstillingstakten IEA beskriver. En rettesnor må være det klimamålet Norge har sluttet seg til.

Avgjørende for å nå Paris-målet – globalt sett – blir imidlertid etterspørselen etter olje og gass. Utslippskutt på norsk sokkel bidrar lite i den store sammenheng hvis nedtrappingen av forbruket i verden trekker ut i tid – og produksjonsveksten flyttes til OPEC-landene, slik IEA går inn for. Det er imidlertid liten tvil om at overgangen til fossilfritt vil skyte fart. Norge må derfor fokusere på omstillingen til fornybar energi som havvind og solkraft, karbonfangst og batteriproduksjon. Å havne bakpå med teknologi og kompetanse i dette kappløpet fremstår som selve skrekkscenarioet.

Heller enn å slutte seg til IEAs sluttdato, bør investeringene i større grad dreies i fornybar retning – og den økonomiske risikoen i oljevirksomheten i større grad dreies fra staten og over til oljeselskapene. Refusjonsordningen trenger en overhaling. Utfordringene i IEA-rapporten må gjenspeiles i den energimeldingen regjeringen skal fremlegge før sommeren – med mer kraftfulle grep til slagordet om ikke å avvikle, men utvikle vår viktigste næring.