HT mener:

Høyere utdanning i distriktene må styrkes

Debatten om høyere utdanning i distriktene er aktualisert, både gjennom den såkalte Norman-rapporten, prosjektet «Den store folkevandringa» og på Ap-landsmøtet nylig.

  Foto: Steve Nilsen (arivfoto)

Taper distriktene i konkurransen om kompetansen, ser det mørkt ut.

leder

Debatten er viktig, og det hersker neppe noen tvil om at desentralisert høyere utdanning er nøkkelen til å lykkes med å skaffe nødvendig kompetanse til distriktene – og å stoppe fraflytting.

Satsing på høyere utdanning i distriktene er utvilsomt ett av de mest vellykkede distriktspolitiske grep de siste 50 år. Skal distriktene klare å møte utfordringene de neste 50 år, må denne satsingen videreføres og styrkes.

Norge har et mer desentralisert utdanningstilbud enn mange andre land. Men strømmen av folk og kompetanse går fortsatt mot sentrale strøk. Folketallet går ned i stort sett alle kommunene hele Nord-Norge. Slik er også tendensen i andre landsdeler.

«Vi risikerer å få et Distrikts-Norge som ligner på et gamlehjem og et urbant Norge som dominerer samfunnsutviklingen og samfunnsdebatten». Slik oppsummerte tidligere administrasjonsminister Victor Norman, leder av ekspertutvalget, da distriktsrapporten ble lagt fram før jul. Klarer vi ikke å bremse flyttestrømmen, vil problemene bare øke, år for år. Desentralisert utdanning er et av de viktigste virkemidlene, oppsummerte utvalget.

Tilgang på kompetanse er en viktig nøkkel til attraktivitet, til å kunne levere gode offentlige tjenester til innbyggerne og til å sikre næringslivet sin konkurranse- og utviklingskraft. Med andre ord: Taper distriktene i konkurransen om kompetansen, ser det mørkt ut. Det vil forsterke sentraliseringen, og det vil forsterke forgubbingen av Distrikts-Norge.

Til tross for satsing på et desentralisert høyskoletilbud i Norge de siste 50 år ser vi at kompetansegapet mellom distrikt og sentrale strøk fremdeles er stort – og det øker år for år. I Oslo har nærmere 50 prosent av mennene og enda flere av kvinnene høyere utdanning. Det er er milevis foran andre deler av landet, ikke minst Nord-Norge.

Det er vanskelig å lokke tilbake de som reiser til storbyen for å ta utdanning. Å beholde de som tar utdanning i regionen de tilhører er mye enklere. Vi ser i dag tydelig hvordan næringsliv og offentlig sektor i de store universitetsbyene, som Tromsø, er vinnere i jakten på kompetansen.

Regionale utdanningstilbud og forskningsmiljø bidrar til at kunnskapsbedrifter lettere etablerer seg i distriktene, og det blir enklere å få tak i og videreutvikle kompetanse. Derfor er dette et svært viktig distriktspolitisk virkemiddel, i dag og i framtida.