HT MENER:

Verdier forfaller

Visst bygges det mange flotte skoler og sykehus her i landet. Rådhus og kultursentre også. Men størstedelen av den bygningsmassen kommuner og fylker har ansvaret for, er eldre enn 40 år. Og her er det bokstavelig talt sprekker i fasaden.

Prislappen for å få det hele opp på forsvarlig standard ender på svimlende 3200 milliarder kroner.

leder

Muggsopp og dårlig inneklima er velkjente problemer, ofte med helseplager til følge. En nødvendig oppgradering av bygninger på kommunesektoren vil koste 160 milliarder kroner, ifølge årets rapport fra bransjeorganisasjonen Rådgivende ingeniørers forening (RIF). Fylkesveinettet er et annet eksempel. Her går det nå i riktig retning med bevilgninger, men mange bileiere fortviler over hull og humper og det som verre er, ikke minst i vårløsningen. Utbedringsbehovet er beint fram enormt.

Og det stopper slett ikke der. I sin «nasjonens tilstand»-rapport tar RIF for seg alle deler av offentlig eide bygninger, anlegg og infrastruktur som veier, jernbaner, vann, avløp, osv. Prislappen for å få det hele opp på forsvarlig standard ender på svimlende 3200 milliarder kroner, en urovekkende økning fra den forrige rapporten i 2015. Mildt sagt urovekkende også fordi prisen på forsømt vedlikehold og oppgradering nærmer seg halve totalverdien av byggene og infrastrukturen.

En påtakelig forskjell fra all styring og kontroll med verdiene i Oljefondet, påpeker peker RIF-direktør Liv Kari Skudal Hansteen i en kommentar til VG. Forskjellen er for den saks skyld åpenbar også når det gjelder privateide bygninger, det være seg selskaper eller privatpersoner. Her er det jevnt over en helt annen bevissthet på nødvendigheten av løpende vedlikehold.

Det offentlige etterslepet har bygd seg opp gjennom tiår, under skiftende regjeringer og politiske flertall. For lite er gjort på Solberg-regjeringens vakt. Men det er heller ikke så mye snakk om oppgradering og vedlikehold blant de rødgrønnes løfter om store velferdsreformer, gigantsatsing på nye anlegg og ny kurs for Norge. Mer skatt skal hentes inn fra de rike, men neppe nok til både nye løft og gammelt etterslep. Mens milliardløftene flommer, og alle partier på det eventuelle vinnerlaget skal ha sitt, skjerpes kravet til å prioritere. Nå er det vanlige folks tur, sies det. Men det er vanlige folk som rammes av forsømt vedlikehold.