Leder:

Pandemi og studievalg

Tollerne er en yrkesgruppe som har vært godt synlig i mediebildet under pandemien.

Digitalundervisning, røde og gule nivåer og organisering av kohorter har unektelig gitt noen krevende ekstrautfordringer i hverdagen.

leder

De 24 episodene i TV 2-serien om tollernes arbeidsoppgaver kan også ha bidratt til økt interesse for yrket. I alle fall inntok den nyopprettede tollerutdanningen på universitetsnivå andreplass på listen over førstevalg til årets Samordna opptak, bare slått av siviløkonomstudiet ved NHH.

Utdanninger innen reiselivsfag må notere størst nedgang på denne tabellen, noe som også kan leses som et utslag av koronasituasjonen. Næringen fikk skrinne tider da kurs- og konferansevirksomheten fikk en bråstopp, sammen med turisttrafikk og jobbreisende fra utlandet.

Men kan det gis en pandemitolkning også når lærerutdanning som førstevalg nå peker nedover igjen? Digitalundervisning, røde og gule nivåer og organisering av kohorter har unektelig gitt noen krevende ekstrautfordringer i hverdagen. Mange unge har kanskje tenkt at det er slik det er å være lærer, men det er det altså ikke, understreker statsråden på feltet, Henrik Asheim (H), i en kommentar til NRK. Trykket må holdes oppe i rekrutteringen, derfor må en eventuell nedgangstrend analyseres grundig og nødvendige tiltak settes inn.

Fortsatt med pandemien som bakteppe, er det verdt å merke seg at en annen gruppe som har «stått i det» - de helsefagutdannede – holder stillingen på årets søkerstatistikk. Ved utdanningsstedene for sykepleiere må søkerne gjennom et nåløye for å få plass. At helse- og sosialfag fortsatt har flest søkere totalt er en god nyhet, med tanke på behovene i både dagens og fremtidens velferdssamfunn. Likeså at unge som søker høyere utdanning generelt, fremdeles øker. For stikkordet «kunnskapsnasjon» er en grunnleggende forutsetning for vekst og velferd.

I dette bildet er det også et gledelig trekk at søkningen til fagskolestudier gjør et bratt hopp. For kompetansekravene øker i alle deler av arbeidslivet. Dessuten er økningen et tegn, blant flere, på at mange som er havnet utenfor arbeidslivet i pandemitiden benytter anledningen til et utdanningsmessig påfyll. Så får studiestedene som peker mot teknologisk utvikling, grønt skifte og «det vi skal leve av» fremover, blankpusse sine strategier fremover – med eller uten egne TV-serier.