HT mener:

Når mennesker dør i fotballens navn

Det har vakt oppsikt langt utenfor Norges grenser at Tromsø IL sist fredag sendte ut en uttalelse om at klubben oppfordrer Norges Fotballforbund (NFF) til å boikotte det kommende fotball-VM i Qatar.

Ingen kan sitte stille å se på at neste års fotballfest vil bli holdt over levningene av døde og utpinte mennesker.

leder

Med Tom Høgli, nå som ansvarlig for samfunn og bærekraft i TIL, daglig leder Øyvind Alapnes og spillerrepresentant Ruben Yttergård Jenssen i spissen, uttalte klubben at de ikke lenger kan «sitte og se på at mennesker dør i fotballens navn».

Det er sterkt, det er oppsiktsvekkende, og det er tvingende nødvendig. Men ingen kan sitte stille, i alle fall ikke fotballfamilien selv, å se på at neste års fotballfest vil bli holdt over levningene av døde og utpinte mennesker. Ingen kan ha glede over en slik «fest».

Nylig avdekket den britiske avisen The Guardian at minst 6.500 gjestearbeidere fra asiatiske land har dødd etter at Qatar ble tildelt fotball-VM. Det reelle dødstallet blant arbeiderne som de siste ti årene har bygget fotballstadioner, en helt ny by, flyplass, hoteller og ny infrastruktur, kan være enda høyere.

«Tromsø IL vil oppfordre Norges Fotballforbund til å gå inn for en boikott av fotball-VM 2022. Vi mener at hvis Norge kvalifiserer seg gjennom den kommende kvalifiseringen, bør vi takke nei til å reise til Qatar» heter det i uttalelsen fra TIL. Det er all grunn til å applaudere den forbilledlig tydelige linja TIL har lagt seg på. Uttalelsen fikk fredag støtte av Strømsgodset, mens en rekke andre eliteserieklubber vil ta opp spørsmålet om boikott på klubbenes årsmøter. Dessverre er det lite som tyder på at NFF vil lytte til den klare oppfordringen om boikott av neste års fotball-VM.

I NFF mener man tvert imot at en norsk boikott ikke har noe for seg. I stedet innbiller de seg at en dialog med FIFA og de qatarske myndighetene er det eneste hensiktsmessige. Målsetting er tydeligvis å bli kvitt de uakseptable arbeidsforholdene i Qatar gjennom å påvirke med det NFF-president Terje Svendsen betegner som «nordiske verdier».

Kanskje har NFF rett i at en boikott fra Norge alene ikke vil bety all verden. Men dette handler ikke bare om hva slags virkning en boikott vil ha eller ikke. Dette handler vel så mye om den norske fotballens moralske forpliktelse til ensidig å tydeliggjøre at dette kan ikke Norge være med på.

Ja, vi risikerer å bli stående alene. Men vi risikerer også å bli den lille katalysatoren som trengs for at også andre land skal følge etter. Noen vil hevde det er naivt av vesle TIL å oppfordre til boikott. Eller at det ville vært naivt av vesle Norge, som jo mildt sagt har en lang og krokete vei til en eventuell VM-kvalifisering foran seg, å starte en boikott. Til det er å si at det er NFFs strategi med dialog — å tro at man skal kunne endre arbeidsbetingelsene i et land der det er dødsstraff for homofili og utenomekteskapelig sex — som er det virkelig naive her.