Leder:

Nødvendig med en oppmykning

Å stenge grensen mot Sverige var et nødvendig smitteverntiltak. Men de praktiske problemene øker dag for dag.

Jo mer langvarige smitteverntiltak, dess mer nødvendig med noen fornuftige tilpasninger.

leder

Når norske bedrifter står uten sine svenske dagpendlere, truer produksjonskutt og innskrenkninger. For de største kan det handle om å miste kontrakter på internasjonale markeder. Og for de aller færreste har det vært mulig å finne spesialisert norsk arbeidskraft på kort varsel og ubestemt tid. Mindre alvorlig er ikke situasjonen for norsk helsevesen. Sykehus og kommunehelsetjeneste er mange steder avhengig av forsterkninger fra nabolandet, som i grensenære strøk ofte er basert på pendling. Ironisk nok, kunne man si, har flere sykehus ansatt svensk personell for å øke koronaberedskapen.

Grensestengningen resulterer i at også overtidsbruk og slitasje på personellet nærmer seg en grense; noen vil mene at den allerede er passert. Og på svensk side sitter personell med årelang ansettelse i Norge, plutselig uten inntekt eller rett på dagpenger og andre sosiale ytelser. Rundt 6000 svenske grensependlere befinner seg i denne kategorien etter det kontrollregimet som ble innført ved grenseovergangene for noen uker siden. Om noen måtte være i tvil, har stengningen flere konsekvenser enn struping av grensehandelen.

LO og NHO ber samstemt om forenklinger i regelverket, noe Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet er i gang med. Men dette oppdraget burde arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ha gitt dem på et tidligere tidspunkt. Selvsagt står dilemmaene i kø, og avhengigheten av utenlandsk arbeidskraft gjelder jo langt mer enn grensependlingen. Å lage EØS-særordninger for svenske og finske pendlere er ingen enkel sak. Og hvor mye skal til slutt defineres som «samfunnskritisk virksomhet»? Og hvorfor er det bedre med dagpendlere fra norske episentre enn fra smittefrie grensetrakter? Og så videre.

Men jo mer langvarige smitteverntiltak, dess mer nødvendig med noen fornuftige tilpasninger. Dette er noe som i større grad må tvinge seg frem i planlegging og styring - på tampen av det første koronaåret. Situasjonen for grensependlerne løftes nå opp på politisk toppnivå. Over helgen skal Erna Solberg møte sin svenske kollega Stefan Løfven, og bør da ha noe konkret å melde.