HT mener:

Hva skal barnet hete?

Fra kommende årsskifte forsvinner betegnelsen «fylkesmann», men hva skal instansen og embetet hete?

Når vi først skal bytte navn, er det fornuftig med noe som i alle fall ikke bidrar til forvirringen.

leder

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fått inn rundt 50 forslag etter vedtaket om kjønnsnøytrale titler i staten. I forslagsbunken finnes både historiebevissthet og kreativitet. Hva med fogd, jarl eller høvding? Sverige har sine landshøvdinger – og lever, i parentes bemerket, samtidig godt med en «talman» som tilsvarer vår stortingspresident. Å kjønnsnøytralisere titler og verv har vært en viktig, men langdryg, prosess som nærmer seg veis ende. Partienes talsmenn ble omsider til talspersoner. Av nyere dato er overgangen fra rådmann til kommunedirektør.

Men fylkesdirektør er ikke å anbefale (og neppe heller fylkesperson). Her ligger nemlig en av innvendingene mot forslaget fra Språkrådet: Statens oppsyn, til daglig Fylkesoppsynet. Subsidiært Fylkesembetet eller Statsembetet. Utvilsomt kjønnsnøytralt, men samtidig ganske kjønnsløst. For vel så mye som å representere statsmakten på fylkesnivå, skal Fylkesmannen bringe lokale initiativ opp til statsnivået. – Språkrådet har misforstått vår rolle fullstendig, sier fylkesmann i Innlandet og tidligere Ap-statsråd Knut Storberget til NRK.

En annen og antakelig enda tyngre innvending mot forstavelsen «fylkes-» gjelder den folkepedagogiske oppgaven med å forklare forskjellen mellom fylkeskommunen og fylkesmannen. Her er det stadig mye forvirring ute og går. Når vi først skal bytte navn, er det fornuftig med noe som i alle fall ikke bidrar til forvirringen, mener kommunalminister Nikolai Astrup (H). Et godt utgangspunkt. Spørsmålet er bare hva han bør lande på når beslutningen om noen uker skal fattes.

Guvernør, lyder et av forslagene i bunken, som både Storberget og hans kollega i Oslo og Viken, tidligere KrF-statsråd Valgerd Svarstad Haugland har stor sans for: en forståelig tittel på statsmakten på regionnivå og med paralleller i andre land. Språkrådet fraråder sterkt guvernør som «fremmed, stivt og lite i tråd med norsk navneskikk». Men kanskje vi skulle nøye oss med at det – som andre endringer – bare lyder litt uvant i starten? Og vel ikke mer stivt og unorsk enn for eksempel ordkombinasjonen stortingspresident og sametingspresident?