HT mener:

De unges ansvar for smittevern

Det er en grense for hvor lenge man kan mane folk til ansvarlighet, men greier vi ikke å ta ansvar en liten stund til? For bestemors skyld? Tydeligvis ikke.

Et bilde av covid-19-viruset tatt med elektronmikroskop.  Foto: U.S. National Institutes of Health / NIAID-RML / AP / NTB scanpix

Dessverre er det ikke så enkelt å forhindre at noen fra risikogruppen blir smittet av de unge festløvene.

leder

Smittetallene i Norge er stigende, og i løpet av helgen fikk Harstad de to første tilfellene etter flere måneder uten smitte. Og det er særlig én gruppe hvor økningen har vært stor — blant unge voksne. Samme tendensen gjelder både i Norge og i England.

Russefeiringa kom så kort tid etter det første koronasjokket at den foregikk forbausende eksemplarisk. I alle fall her i regionen. Å tro at man skulle klare å holde samme stramme linje gjennom sommeren også, var kanskje for mye å håpe på. Ting skled ut. Stadig flere dristet seg til å reise til utlandet. Unge festet og koste seg, lå tett i tett på stranden og møttes i større sosiale lag — i et forsøk på i alle fall å ha noe hygge i dette gudsjammerlige året. Og resultatet har blitt deretter — smittetallet har føket i været blant de unge voksne.

Vi står nå ved starten på studieåret. Studentorganisasjonene har vært fornuftige og avlyst en rekke arrangementer i offisiell regi — deriblant hele det fysiske programmet til Debutuka. Likevel merker utelivet blant annet i Tromsø at studentene drar ut i faddergrupper. I mandagens iTromsø går Julian Early, som selv arbeider på flere utesteder i byen, ut og advarer om dette. Han har sett seg lei av at alt ansvar om smittevern blir lagt på utelivsbransjen.

«Vi er midt i en pandemi, og så er det ikke satt ut vektere i gatene for å kontrollere at folk følger reglene. Det virker som at det er utelivsbransjen som har hovedansvar for at det ikke blir en alvorlig smittespredning i byen. Vi har fulgt alle regler, men vi kan ikke bære dette helt alene», forklarer Early.

Det er ikke studentene han retter kritikk mot, Early mener at myndighetene må ta ansvaret for at dette blir kontrollert på ett eller annet vis. Det er et stort paradoks at regjeringen har pålagt alle utesteder å stenge alkoholserveringen ved midnatt, for så å overlate alt som skjer etterpå til tilfeldighetene.

Det er forståelig at studenter ønsker å gå ut og sosialisere seg. Å forvente at de selv skal kunne kontrollere dette med smitte, etter å ha drukket en hel kveld, er i beste fall naivt.

Skal man trekke noe lærdom ut fra myndighetens håndtering så langt, er det at frivillige tiltak ikke fungerer hvis fristelsen blir for stor. Det er selvsagt lett for studenter å tenke at korona ikke helt angår dem, så lenge de stort sett bare omgås andre unge, og viruset først og fremst tar livet av eldre mennesker. Dessverre er det ikke så enkelt å forhindre at noen fra risikogruppen blir smittet av disse unge festløvene. Det er derfor skjødesløshet kan bli så kostbart.