HT mener:

Skjevhet i opptaket

Andelen menn som har fått plass på jusstudiet i Oslo til høsten ligger så vidt over en tredjedel. Ferske tall fra Samordna opptak bekrefter dermed en langvarig trend med skjev kjønnsfordeling på dette prestisjestudiet.

Årets opptakstall påkaller nye strategier for å få bedre kjønnsbalanse på en rekke studier.

leder

Bekymringsfullt, mener jussprofessorer og profilerte advokater. Juss er for øvrig bare ett av studiene med økende poengkrav og synkende mannsandel. Psykologi, medisin og lærerutdanning er andre eksempler, hvor begrunnelsene for kjønnsbalanse vel gir seg selv. Én av dem er at også fremtidens pasienter bør ha reell mulighet til å velge mellom en mannlig og en kvinnelig psykolog eller lege – og at barnetrinnelever bør ha en viss sannsynlighet for også å møte en mannlig lærer.

Et grunnleggende moment i et halvt århundres likestillingsarbeid gjelder kjønnsbetingede forskjeller i faglig tilnærming og verdimessige holdninger. Det er ikke lenger tilstrekkelig å argumentere med dyktighet alene. Tilnærmet 50/50-fordeling i enhver regjeringsdannelse er blitt en selvfølge – og en målsetting for folkevalgte organer på alle nivåer. Målsettingene og begrunnelsene er like gangbare innen den juridiske profesjonen. Advokat- og dommerstanden bør i rimelig grad gjenspeile kjønnsfordelingen i befolkningen; jurister i offentlig forvaltning og i næringslivet likeså.

Så hva skal man gjøre når utviklingen går i motsatt retning? Kjønnskvotering kan fortone seg som det enkleste, men er lite egnet som universalmiddel. Et mantra for blant annet lærerutdanningens del har i alle år vært å heve yrkets status og lønn, en prosess som vel er i gang, men dessverre uten særlig utslag ved årets opptak. Status og lønn er neppe problemet når ikke flere gutter legger seg i selen for å komme inn på jusstudiet.

Når jentene er i overvekt – og til dels dominerer – ved opptak til tidligere mannsdominerte, prestisjefylte profesjonsstudier blir i alle fall ett av spørsmålene hvorfor jenter generelt gjør det bedre enn gutter i grunnskolen og på videregående. Hva er det ved dagens skole som medfører en kjønnsmessig favorisering? Årets opptakstall påkaller nye strategier for å få bedre kjønnsbalanse på en rekke studier og dermed fremme den overordnede målsettingen om reell likestilling – for begge kjønn.