HT mener:

Meieri i spill

Tine meierier må naturligvis ta høyde for at melkeforbruket går ned og at eksportstøtten til Jarlsbergost forsvinner. Men det bør ikke være en naturlov at all rasjonalisering skal skje nord i landet.

Det hadde vært et sterkt og viktig signal om Tine hadde snudd på flisa og sagt at det ville være helt naturlig å satse i nord.

leder

I januar ble det kjent at ansatte ved Tines meieri i Alta kan bli radert vekk, og i forrige uke ble det klart at Tine skal vurdere en mulig flytting av meieriet på Sama i Harstad, samt sentrallageret i byen. Ifølge en uttalelse fra stedfortreder plassjef ved Tine Harstad skal det gjennomføres en analyse om en eventuell flytting nærmere E6, og om det vil få en påvirkning på en fremtidig løsning i Finnmark.

I Harstad, i Alta og andre områder både i Troms og Finnmark er det mange melkebønder som har modernisert og satset. Nå kan det altså hende at melka må fraktes adskillig lengre på hjul for å komme til nytte.

Frykten er naturligvis at man raderer vekk all produksjon i landsdelen – og at man får en logistikkmessig dominoeffekt knyttet til eksempelvis slakting.

Det hadde vært et sterkt og viktig signal om Tine hadde snudd på flisa og sagt at det ville være helt naturlig å satse i nord, der avstandene er ekstremt store. Hvis veivalget er å legge ned – eller å investere for framtiden – kan det tenkes at det siste er fullt mulig å gjøre. Ta hele landet i bruk, som har vært honnørord for eierne.

Melkeproduktene har fått kraftig konkurranse. Det er en kjensgjerning, og det ser vi i butikkhyllene hver eneste dag – og i en global verden er det tilnærmelsesvis umulig med proteksjonisme som rent faktisk fratar folk valgmuligheter. Det er da heller ingen farbar vei, men Tine bør være på hugget i konkurransen om markedsandeler. Det handler om produktutvikling, som trigger tidsånden og markedsføring av melkeprodukter som tradisjonelt har hatt en sterk stilling her til lands.

Tine må kjøre skikkelig prosesser og ta med faktorer som logistikk og avstander – og ikke bare forholde seg til sentraliseringsbølgen, der autopiloten peker sørover. Tine meierier må som alle andre omstille seg i forhold til etterspørsel, men svaret er ikke nødvendigvis å følge de opptrukne stiene.

Det er en holdning landbruket har måttet leve med i mange år, uten at man vekter kulturlandskap og matvaresikkerhet særlig høyt når samfunnsregnskapet skal gjøres opp.