HT mener:

Tempoet må opp

Norskekysten har hatt noen døgn med farevarsler. Havnivået og temperaturen stiger, og målingsrekordene faller.

Ved 88 av målestasjonene til Meteorologisk institutt ble det notert rekorder i januar.

leder

Ekstremværet «Elsa» kan nesten måle seg med kreftene til navnesøsteren i Frost-filmene, bortsett fra at den sistnevnte får omgivelsene til å fryse til is. Ekstremværet feier snarere bort de siste forsøkene på vintervær. Hele Nord-Europa har vært preget av innstilte tog-, fly- og fergeavganger og andre utslag av stormens herjinger. Og det er liten faglig uenighet om at velkjente, naturlige fenomener – som lavtrykk over Island – forsterkes av de klimaendringene som nå finner sted. I Norge har vi alltid hatt mye vær, men rekordnoteringene vitner om en ny situasjon.

Ved 88 av målestasjonene til Meteorologisk institutt ble det notert rekorder i januar, noenlunde jevnt fordelt mellom maksimumstemperatur og månedsnedbør. Rekordene forteller noe om behovet for innsats på to spor parallelt: tiltak for å få ned utslippet av klimagasser, og tilpasning til de klimaendringene som er i full gang. Tilpasning omfatter alt fra beredskapen ved flomvarsler – som når det varsles havnivå opptil én meter over normalen – til reguleringsplaner og krav til bygninger og anlegg.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har i flere omganger etterlyst en mer helhetlig organisering av dette arbeidet. Ansvaret for alt som kan samles under vignetten klimatilpasning er fortsatt spredd på mange instanser innen stat, fylker og kommuner. At forebyggende tiltak har lett for å bli stående et stykke nede på den politiske dagsordenen, er et kjent fenomen. Oppgradering av avløpsnettet er ett, tilbakevendende eksempel når det gjelder å begrense flomskader.

Kommunenes ansvar for å innarbeide klimatilpasning i all arealplanlegging ble presisert i nye retningslinjer for halvannet år siden. Noen kommuner er godt i gang, andre ikke. Men må tempoet må skrus opp i tilpasningsarbeid over hele linjen, noe som er regjeringens ansvar. Februarstormen «Elsa»s herjinger kan føye seg til rekken av påminnelser. Om de materielle skadene ikke satte rekorder denne gangen, har klimatilpasninger også en økonomisk side. Hvem som tar regningen for forsømt forebygging, er en problemstilling hvor fortsatt mye er uavklart.