HT mener:

Frykt for det ukjente

Folkehelseinstituttet forsikrer at norsk helsevesen står godt rustet til å håndtere en situasjon hvor coronaviruset dukker opp her i landet. Og sannsynligheten for en spredning også hit, virker jo stor.

Å dimensjonere tiltakene ut fra det reelle trusselbildet, er en vesentlig side i all krisehåndtering.

leder

Beredskapen er selvsagt høy i Verdens helseorganisasjon (WHO). Her har man lenge brukt uttrykket, ikke om eller hvis, men når en ny pandemi bryter ut.

Det gjenstår imidlertid å se om det er corona som vil utløse den neste globale helsekrisen. At WHO venter med å trykke på alarmknappen, og at verken EU eller det norske UD foreløpig er ute med kategoriske reiseadvarsler, vitner om en lærdom fra tidligere pandemier. Å dimensjonere tiltakene ut fra det reelle trusselbildet, er en vesentlig side i all krisehåndtering.

Betryggende er det dessuten at kinesiske myndigheter tar trusselen på alvor etter at viruset viste seg å smitte først fra dyr til mennesker og deretter mellom mennesker. Wuhan-provinsen med sine millionbyer isoleres, og strenge restriksjoner og håndfaste smitteverntiltak preger mye av samferdselen ellers i landet. De neste dagene og ukene vet vi mer om effekten av tiltakene. Reisevirksomheten i vår globaliserte tid er uansett en stor utfordring når faretruende virus er på vandring.

Nå er det for tidlig å si noe sikkert om dødeligheten. Under Sars-utbruddet for 18 år siden var det primært personer med svekket helse fra før som mistet livet. Antallet ble tross alt ikke høyere enn snaue 800. Når sykdommen medførte en knekk i kinesisk økonomi, skyldtes det nedgang i reiselivet og den generelle frykten, ikke kostnadene i helsevesenet. Nå ser man igjen merkbare skjelvinger på børser, i multinasjonale selskaper og i en globalisert økonomi.

Mandag ettermiddag hadde corona forårsaket drøyt 80 dødsfall, og vi får jo bare håpe at WHO-alarmen uteblir. Men det skader ikke å minne om at WHO anslår dødstallene under en vanlig sesonginfluensa i størrelsesorden 300–650 millioner på verdensbasis. Malaria krever årlig rundt 400.000 liv, tuberkulose 2 millioner, mange av dem i vår egen verdensdel. I møtet med coronaviruset kreves både internasjonal beredskap og nøktern informasjon. Frykten for det ukjente utløser lett en helt annen innsats og ressursbruk enn kunnskapen om det velkjente.