Leder:

Slik blir konsekvensene av at vi blir færre

Fra 2014 til 2018 ble det registrert en nedgang på 8000 barn i barnehagealder. Og intet tyder på noen utflating.

Lave fødselstall, og dermed stagnasjon eller nedgang i folketallet, peker i retning av stagnasjon for den enkelte nasjon.

leder

I årene etter barnehageforliket på Stortinget handlet det meste om dekningsgrad og utbyggingstakt. Kommunene ble pålagt å sørge for barnehageplass til alle. En problemstilling de færreste så for seg, var hvordan man skulle håndtere en situasjon med økende overskudd på plasser – grunnet knapphet på unger. Fra 2014 til 2018 ble det registrert en nedgang på 8000 barn i barnehagealder. Og intet tyder på noen utflating. Statistisk sentralbyrå anslår tvert imot at stadig synkende fødselstall vil redusere barnehagekullene med 8 prosent fra 2019 til 2025.

En artikkelserie i Klassekampen viser hvordan nedgangen kan føre til at ideelle og andre små, privatdrevne aktører taper mot de store kommersielle og de kommunale, og at det politiske presset mot kjedene øker når det blir kamp om ungene. Turbulens i barnehagesektoren utgjør imidlertid bare en flik av de omstillingene samfunnet må belage seg på med en fødselsrate som på ti år har sunket fra 1,98 til historisk lave 1,56 per kvinne. For å opprettholde folketallet må snittet ligge på 2,1 – eller også må nedgangen oppveies av innvandring, noe som av flere grunner neppe er en aktuell løsning.

Synkende fødselstall er en internasjonal trend. At den eksplosive veksten i verdens folketall bremser opp, er isolert sett ingen trussel. Men lave fødselstall, og dermed stagnasjon eller nedgang i folketallet, peker i retning av stagnasjon for den enkelte nasjon. Det blir færre til å fylle arbeidsoppgavene, og økende pensjonistandel i befolkningen blir betyr mindre skatteinntekter til å finansiere velferdsordningene og eldrebølgen.

Norge har nok et bedre utgangspunkt enn mange andre land til å møte en nedgang. For to år siden hadde imidlertid statsminister Erna Solberg (H) fødselsraten som et tema i sin nyttårstale, uten at det lot til å avføde flere nyttårsforsetter på den fronten.

Forskning har gitt økt innsikt i konsekvensene av synkende fødselstall. Men hittil har verken forskere eller politikere hatt stort å bidra med når det gjelder å forklare årsakene. I ett av verdens rikeste land, med likestilling og velferdsordninger på internasjonalt toppnivå – og full barnehagedekning – må nok svarene søkes andre steder enn i enda bedre ordninger.