HT mener:

Bruken av avgifter

Den CO2-avgiften flyselskapene betaler til staten, bør brukes til et klimafond som skal fremme omstillingen til klimanøytrale flyreiser. Det foreslår et offentlig utvalg som leverte sin utredning på tampen av fjoråret.

Øremerking og fritak betyr færre milliarder til skole, helse og omsorg.

leder

Ideen er interessant, og den utvides av miljøorganisasjonen Zero som vil la flypassasjeravgiften tilfalle det samme fondet. De to avgiftene innbrakte i fjor rundt 2,5 milliarder kroner, et beløp som ville monne bra i arbeidet med å utvikle mer klimavennlig teknologi og drivstoffløsninger i luftfarten. Danskene er i gang med en begrenset variant av et slikt klimafond, gjennom et trepartssamarbeid mellom staten, Kastrup og flyselskapene.

SAS, Norwegian og Widerøe omfavner ideen umiddelbart. I Dagens Næringsliv i går påpeker selskapene at bransjen har små fortjenestemarginer, at investeringer i grønn teknologi er dyrt og at takten må opp for å nå målene om klimanøytralitet innen 2050. Zero-leder Marius Holm peker også på Rederiforbundet, som nylig sluttet seg til et forslag om et tilsvarende fond på internasjonal basis. Og hva gjelder miljøbevegelsen, virker det unektelig mer konstruktivt å engasjere seg i klimafond-diskusjonen enn mer ensidig å predike flyskam.

For flyet er kommet for å bli - og det samme har sannsynligvis den flypassasjeravgiften som i sin tid ble kastet inn en sen nattetime på Stortinget for å redde borgerlige budsjettforhandlinger. Ryanair brukte denne avgiften som begrunnelse for å nedlegge sin norske base, noe som medførte nedleggelse også av Moss lufthavn Rygge. Noen miljøgevinst av det som opprinnelig ble lansert som en miljøavgift, lar seg imidlertid ikke spore, og CO2-avgiften fungerer heller ikke som et særlig effektivt klimatiltak.

Skatter og avgifter har til formål å dekke offentlige utgifter generelt, ut fra politikernes prioriteringer. Å øremerke avgifter til bestemte formål må derfor gjøres med omhu - i likhet med avgiftsfritak. Et klimafond for luftfarten har slik sett noe til felles med elbilfritaket. Klimatiltak er en overordnet oppgave. Men øremerking og fritak betyr færre milliarder til skole, helse og omsorg, som det gjerne heter i andre sammenhenger. Klimapolitikk skjerper kravet til å prioritere statlige utgifter - og oppgaver.