HT mener:

En dårlig utnyttet ressurs i arbeidslivet

Stadig flere er positive til innvandring og innvandrere, ifølge den årlige undersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Et sunnhetstegn i ekkokamrenes og de polariserende nettmedienes tid.

Integreringspolitikk handler om å gi grunnlag for et godt liv i et nytt land.

leder

«Jeg tror det blant annet handler om at flere ser at integreringspolitikken virker», sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H). Sanner henviser til et pågående «integreringsløft som skal få flere i jobb og utdanning».

Det er et løft som må intensiveres. SSB måler nemlig ikke bare nordmenns holdninger, men også resultatene av regjeringens integreringspolitikk. Og en like fersk rapport om dette temaet er ikke like oppløftende.

I tiårsperioden frem til 2016 var det 37.000 flyktninger som gjennomførte det pålagte introduksjonsprogrammet. Åtte år etter fullført kurs hadde bare 33 prosent kommet i jobb hvor de arbeidet minst 35 timer i uken, mot et snitt i befolkningen på 70 prosent.

Selv med SSBs besynderlige definisjon på å være sysselsatt – minst én betalt arbeidstime ukentlig – var bare litt over halvparten ute i arbeidslivet. Én av fire befant seg i kategoriene langtidssykemeldt, på sosialhjelp eller annen form for NAV-stønad. Totalt sett hadde fire av ti vedvarende lavinntekt, langt flere enn i befolkningen generelt.

Svært mange, også av dem med høyere utdannelse, havnet i yrker uten slike krav. En ny påminnelse om uutnyttede ressurser i norsk arbeidsliv – og samtidig en statistikk hvor forskjellen mellom lønnsinntekt og stønad i mange tilfeller kan bli i minste laget, med tanke på å motivere til jobbsøking.

For øvrig viser rapporten at flyktninger som blir værende i Distrikts-Norge jevnt over har bedre muligheter enn dem som flytter til de mest sentrale strøkene.

Verken den forrige eller den nåværende regjeringen bør si seg særlig tilfreds med resultatene av introduksjonsprogrammet for perioden 2005-2016, et program hvor kommunene fikk overført 65,8 milliarder kroner fra staten for de 37.000 flyktningene.

Integreringspolitikk handler om å gi grunnlag for et godt liv i et nytt land. Det handler også om bidrag til å styrke norsk arbeidsliv. Og befolkningens positive holdninger til innvandrere må vedlikeholdes. I integreringsløftet må det løftes smartere enn hittil.