HT mener:

Skader bilen din – og stikker bare av

Er det mulig å appellere til samvittighet, ansvarsfølelse og samfunnsånd?

leder

Til stadighet kan vi lese på Facebook og i Byrunden om bilister som har opplevd å få skadet bilen mens de har vært inne og handlet. Men i frontruten finner de ingen unnskyldning eller lapp med navn og adresse på gjerningspersonen. Vedkommende har regelrett stukket av, uten å ville gjøre opp for seg.

Ifølge en ny undersøkelse fra forsikringsbransjen er dette et problem som brer om seg, for en overraskende stor andel av de spurte har svart bekreftende på at dette er noe de selv har opplevd.

Men det er forsvinnende få som svarer at de selv har gjort seg skyldig i et slikt uhell og unnlatt å varsle eieren. Så her er det noe som ikke stemmer, ble det fastslått i en reportasje på TV2s Broom i helga.

Desember er årets store bulkemåned. Det er tidlig mørkt, vekslende føre, stor førjulstrafikk – i det hele tatt mange grunner til ekstra varsomhet. Påkjørsel på parkeringsplasser er imidlertid et helårsproblem og utgjør nå det nest hyppigste innslaget i skadestatistikken. Finans Norge forteller at 60.000 personbiler årlig påføres slike skader, og forsikringsutbetalingene økte med hele 20 prosent fra 2016 til i fjor. Men hva statistikken ikke kan fortelle noe om, er hvor mange bileiere som valgte å ta regningen selv etter å ha regnet på bonustap og egenandel. Å oppdage en bulk eller lakkskramme er et irritasjonsmoment, og vel så det. Men noe av irritasjonen retter seg også mot trange parkeringsplasser og misforholdet mellom oppmerkede plasser og stadig større biler.

Man kan også undre seg over hvor lite moderne biler tåler av en liten dult, og hvor dyrt det blir med karosserier hvor alt henger sammen med alt. At syndere stikker av, kan nok i enkelte tilfeller forklares med at man ikke har merket sammenstøtet. Men kanskje har adferdsforsker Ingunn Sandaker ved OsloMet en mer utbredt forklaring: Vi er klar over at vi har gjort noe dumt, men bagatelliserer det overfor oss selv for å gjenopprette vår egen indre balanse.

At det koster flesk å gjenopprette en bulk, kan imidlertid ikke en eneste bileier være uvitende om. Så hvordan få flere til å ta ansvar for sine handlinger og uhell? Flere overvåkingskameraer? Men hva så? Bildene vil ikke alltid gi tilstrekkelig dokumentasjon. Mer sosial kontroll, ved at flere tar seg bryet og kanskje belastningen ved å opptre som vitner? Eller er det mulig å appellere til samvittighet, ansvarsfølelse og samfunnsånd, i et samfunn hvor det å ha tillit til hverandre er en grunnleggende verdi?

Å stikke av fra en regning på flerfoldige tusen bidrar også til å svekke dette tillitsforholdet.