Leder:

Friluftsliv må sikres

En hovedforklaring ligger antagelig i uklarheter som oppsto da plan- og bygningsloven ble innskjerpet for drøye ti år siden.

leder

Et ikke uvanlig syn langs kysten i sommer-Norge: skilt med «Privat» eller «Vokt deg for hunden», nye plattinger eller blomsterbed - kort sagt, varierende påfunn for å hindre den lovfestede, frie ferdselen. Men uvanlig er det heller ikke med nye byggeprosjekter i 100-metersbeltet. Tvert imot, ifølge Klassekampen innvilget landets kommuner i fjor 1200 av 1300 søknader om dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen. Totalt har bebyggelsen her økt med 20 prosent - til godt over en halv million bygninger - siden århundreskiftet. Konflikten mellom utbygging og friluftsliv er rimeligvis størst rundt Oslofjorden og på Sørlandet, men høyst merkbar en rekke steder også i vår region.

Rike hyttefolk og ressurssterke næringsinteresser med dyre advokater brukes gjerne som én forklaring, kanskje den mest gangbare i en sosialdemokratisk forståelsesramme. Forklaringen handler om juridiske smutthull, men åpner også for mistanker i korrupsjonslignende retning. En supplerende forklaring er tette bånd i små kommuner. Utbyggingssøker og saksbehandler kan være både naboer, svogere og trenere på samme guttelag og med tradisjon for vennetjenester. Da heter det ikke korrupsjon, men nettverk.