Leder:

Uten mat og drikke, duger eleven ikke

  Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Vi nordmenn setter vår lit til matpakka. Det bør vi slutte med.

leder

Alle vet at det ikke er smart å starte dagen på tom mage. Og alle vet at mennesker med lavt blodsukker sliter med konsentrasjonen, prestasjoner og utholdenhet. Dette vet vi så godt at vår statlige helseråd stadig minner oss om det.

Vi vet det så godt at de av våre kvinner og menn som skal prestere på vegne av oss i ulike idrettsgrener, har egne kostholdseksperter som nærmest gåsefôrer dem til meget bestemte klokkeslett, med spesialdietter tilpasset hver enkelt og dens oppgaver.

Og resultatet er at i en del idretter er vi regelrett suverene. Så kan man gjerne diskutere innholdet i diettene, men vi vet i alle fall at uten mat og drikke duger ikke heltene.

Disse vår tids gladiatorer, utøvere som kun driver med sitt for egens og andres forlystelse, de sørger vi for på ordentlig vis. De utøverne vi derimot skal leve av og med de neste generasjonene, barna våre, de velger vi å ha en fullstendig fraværende holdning til hva angår næringsopptak. Det er et svært godt spørsmål å stille samfunnet om hvorfor vi, som snart eneste land i Norden, ikke har noen form for regulert skolemat. Rett nok er det skoler og kommuner som har forstått viktigheten av dette, og som dermed sikrer at små og store elever har tilstrekkelig med karbohydrater til at øyne, ører og hjerne fungerer tilfredsstillende. Men slett ikke alle. I en del kommuner er det til og med ulik praksis mellom skoler.

Går vi til Finland, vår nabo i øst, har varm mat vært en sentral del av skolene i flere tiår allerede. Nå er neppe dette eneste årsaken til at finske barn scorer høyt på utdanningsskalaen, men at finlendere er gode både til å lære og til å lære bort, det har undersøkelser fortalt omverden i mange år.

Vi nordmenn setter vår lit til matpakka. Det bør vi slutte med. Felles mat skaper gode vaner, og det sikrer et kosthold som gjør at eleven kan yte bedre. Så vil noen hevde at dette er dyrt. La gå, men belønningen er samtidig nokså innlysende. Det er dette vi trygt kan avskrive som utgifter til inntekts ervervelse.