Leder:

Vaksinemotstand

  Foto: KNUT-EIRIK LINDBLAD

leder

Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerer vaksinemotstand blant årets ti største helsetrusler internasjonalt. Utfordringen består nemlig ikke bare i å øke kapasiteten i vaksineprogrammene, men i mange tilfeller også i å få folk til å ta imot det tilbudet som faktisk finnes.

Også her i landet, med stabil og høy vaksinedekning, dukker problemstillingen opp med visse mellomrom. Høyres helsepolitiker Sveinung Stensland (H) går ut med et krav til sin egen regjering om forsterket innsats overfor vaksinemotstanden. I VG i helgen forteller han om den risikoen hans 14 år gamle hjertesyke sønn lever med, idet en infeksjon kan være livstruende. Frykten øker i influensasesongen. Å blåse i vaksine og la andre ta risikoen er egoistisk og lite solidarisk, sier Stensland, som er andre nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomité.

Etter årtier med vaksineprogrammer, er meslinger igjen på fremmarsj i Europa. Og i fjor ved disse tider fikk man et utbrudd i Sverige av den «utryddede» sykdommen som både er svært smittsom og kan gi alvorlige komplikasjoner. Det ble med enkelttilfeller, takket være høy vaksinasjonsgrad i befolkningen. Men dette er en helsepolitisk skanse som krever permanent vedlikehold.

Eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) har bedt sine faginstanser kartlegge holdninger til vaksine i ulike befolkningsgrupper, for å kunne analysere sårbarheten i vaksinasjonsprogrammer på lengre sikt. Dette er nødvendig. For å få tilstrekkelig gjennomslag for anbefalinger om vaksine, trengs det innsikt i hva skepsis og motvilje bunner i. Temaet har en nesten utrolig oppfyringskraft på sosiale medier, der markedet jo ligger åpent også for konspirasjonsteorier.

På den annen side har det vært tilfeller hvor utilstrekkelig utprøvd vaksine ble sluppet ut på markedet for tidlig, og hvor helsemyndighetene ville ha tjent saken med en mer åpen holdning til bivirkningene. Men også garantert trygg vaksine kan ha en farlig bivirkning, nemlig at en viss andel av befolkningen anser sykdommene som utryddet en gang for alle. Folkeopplysning er og må være en hovedstrategi i folkehelsearbeidet, som grunnlag for den vaksinasjonen som også i fortsettelsen bare kan baseres på den enkeltes valgfrihet.