Etter en snørik vinter i det meste av landet kommer henholdsvis flomvarsler og strømprishopp i rask rekkefølge. For med elektrisk kraft er vi bokstavelig talt prisgitt både natur- og andre krefter. Denne gangen melder påminnelsen seg under et sterkt behov for nedkjøling eller oppvarming, alt etter landsdel. I europeisk sammenheng har vi fortsatt ikke mye å klage over. Men en prisøkning på 24 prosent i årets tre første måneder, sammenlignet med samme periode i fjor, vil merkes på mangt et husholdningsbudsjett. Og økningen har flere forklaringer i tillegg til uteblitt nedbør etter snøvinteren.

Høye kullpriser internasjonalt påvirker også Norge, ettersom vi handler strøm med utlandet. På samme måte rammes vannkraftlandet Norge av innstramninger i Europas klimapolitikk, med tredoblet pris på CO₂-kvoter. Og den klimavennlige energien vindkraft, som har fått et visst omfang ute i Europa, er som kjent like avhengig av vind som vannkraft av vann. Som om ikke dette var nok, er det for tiden redusert produksjon i svenske og finske kjernekraftverk, som vi også importerer fra. Samhandelen med utlandet sikrer strømforsyningen når regnet uteblir, men gir ikke mer stabile priser.

Tvert imot varsler Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) større variasjoner fremover. For med lavkarbonsamfunnet får Europa et like væravhengig kraftsystem som Norge, sier direktør Per Sanderud til E24. Legg så til økningene i den statlige elavgiften og forestående investeringer for å hente inn langvarig etterslep i oppgraderingen av det innenlandske overføringsnettet. Alt i alt kan det bli behov for noen nye grep fra myndighetenes med tanke på strømregningen.

NVEs forslag om dyrere strøm morgen og kveld – altså: når vi trenger den mest – krever i det minste mer utredning før det iverksettes. Så kan det sikkert stimuleres ytterligere til ENØK-løsninger. Men fortsatt er det grunn til å minne om den enkle sannhet at prishopp på den elektrisiteten vi alle er avhengig av, rammer hardest hos dem som har størst problemer med å få endene til å møtes. Tidligere ”strømsjokk” har utlignet både inntektsøkninger og skattelettelser. En rimelig grad av forutsigbarhet for folk flest bør være et politisk mål.