Blant de kjente forskjellene er at folk med høyere utdannelse og god inntekt lever lengre. Vi får med andre ord et nokså betydelig helsegap, som statistisk sett kan dreie seg om fem-seks år i levealder.

Selvfølgelig er helsa et ansvar for hver og en av oss, men disse strukturelle forskjellene er også et ansvar for myndighetene. Det gjelder naturlig for helse- og omsorgsfeltet, men de politiske redskapene kan eksempelvis hentes i skatte- og avgiftssystemet.

Etter vår mening er sukkeravgift ingen dårlig idé, hvis man samtidig tar grep for å redusere prisen for frukt og grønt. Denne type valg får betydning for vår adferd og den folkehelsa som påvirker alt fra sykdomsbilde til levealder.

Les mer om Folkehelserapporten her

Det samme gjelder den en gang så omstridte innføringen av røykeloven, som i dag er å betrakte som sunn fornuft. Når helsegevinsten er åpenbar og de sosiale forskjellene forsterkes, må politikerne være proaktive. Utjevningen på 2000-tallet har gjort en betenkelig u-sving.

Det trenger ikke kun handle om statlige reformer. I harstadregionen har man lenge jobbet bevisst med folkehelse og tilrettelegging for mosjon, blant annet med bygging av idrettsanlegg og tiltak som «Ti på topp». Friidrettsbanen på Stangnes fortjener også å bli omtalt som et prosjekt i folkehelsens tegn. Bruken av dette anlegget begrenser seg nemlig ikke bare til mennesker med tettsittende løpetights, på jakt etter nye rekorder. Vi snakker her om et flerbruksanlegg som benyttes av alle aldersgrupper og av mennesker på ulike nivå. Det er en arena for alle, enten man vil spasere eller løpe mila på 35 minutter.

Men det blir aldri for mye av det gode, spesielt på anleggssektoren. Planer og ønsker dukker opp til stadighet, og det er viktig at disse også blir tatt på alvor av kommuneadministrasjon og av politikere.

Flere kommuner har også vært prisverdig opptatt av forebygging, de senere år med de såkalte frisklivsentralene som et godt tiltak. Her kan vi få hjelp til selvhjelp, enten det er røykeslutt, trening eller vektreduksjon som er målet.

Erfaring viser at de lokale tiltakene fungerer best, gjerne sammen med insentiver som fungerer. Vi tror heiarop fungerer bedre en fyrop, men av og til må det også politiske grep til for å endre adferd. Blant annet for å minke forskjellene.