Det har vært mye søppel-snakk de siste ukene. Om plastsøppel i havet, om fjerning av søppel og flygesand i byer og tettsteder, om søppelplukking langs offentlige veier (og vegvesenets krav om kurs for å gjøre det!) — og generelt om behovet for en skikkelig vårrengjøring etter en lang vinter.
Det er bra at vi har fått et så sterkt fokus på plast og søppel — og rydding. Det handler om miljøet vårt, om trivsel og om det estetiske — hva vi viser fram for turister og andre besøkende. Men det gjenstår fortsatt en hel masse, og det syndes mye; Ikke minst i våre egne hager og boligområder.
90.000 frivillige deltok i strandryddeuka
Mye av den søpla som flyter i havet, kommer fra våre egne hager og boligområder. Flasker som flyter avgårde med smeltevannet, poser som flyr med vinden — og vanlig plast som rives i småbiter som igjen havner i sjøen.
Fylkesmann og ordfører bidro med strandrydding
Derfor er det viktig at ryddeinnsatsen ikke bare skjer ved strendene. Vi må ta avfallet før det når havet. At sjømatnæringa har sine svin på sjøen, er slått fast nokså klart, men fortsatt kommer det aller meste av plasten i havet fra land. Ikke fra industri, men fra oss helt vanlige mennesker.
– Folk virker å forstå alvoret
Og nå haster det slik at det ikke lengre er noe vi gjør for våre barn eller barnebarn. Det er en oppgave vi må gjøre også for vår egen del.
Og vi må aldri slutte å snakke om det, til våre barn, til familiemedlemmer, venner og kjente; At vi må endre våre holdninger. Å kaste søppel — i gatene, i naturen eller i havet — er en forbrytelse. Og selv om det virkelig store problemet med plast i havet og global forsøpling, er andre nasjoner og verdensdelers største ansvar, må vi starte med oss selv. Og tenke på vårt nærmiljø.