Rekordlav rente over en rekordlang periode kan ha en bedøvende virkning. Ett utslag er en rekordartet gjeldsgrad i norske husstander. Flere alderskull har aldri opplevd annet enn en styringsrente på 0,5 prosent, med tilsvarende gunstige boliglån. En fersk måling fra Nordea viser imidlertid at under halvparten av alle spurte har regnet på hva en renteøkning vil bety for økonomien deres. Samtidig svarer litt under én av fem at de bare vil tåle en økning på inntil ett prosentpoeng, mens noen flere anslår smertegrensen til mellom 1,5 og 3 prosent opp. At ikke flere da har tatt seg bryet med å sette opp noen regnestykker, er et paradoks, sier Nordeas forbrukerøkonom Elin Reitan til NTB.
Reitan har utvilsomt et poeng, også når hun påpeker at renten kan doble seg på sikt. Langtidsvarselet fra Norges Bank er rett nok ikke mer skremmende enn en forsiktig oppgang mot slutten av året. Men det skader neppe å minne om at renteprognoser kan ha noe til felles med langtidsvarsler fra Meteorologiske. Visse hendelser, primært utenfor landets grenser, kan medføre endrede utsikter. Bedre økonomisk vekst og dermed renteøkning i USA, samt avvikling av finanskrisetiltakene i EU, trekkes gjerne frem i den forbindelse.
Gjeldsveksten blant nordmenn henger selvsagt sammen med høy temperatur på boligmarkedet. Dette er én grunn til å videreføre tiltak som kan dempe prisveksten. Men låneopptak til normale boliger utgjør bare en del av forklaringen når Finanstilsynet melder at nærmere 900.000 husstander har en gjeld mellom tre og fem ganger større enn den inntekten man har til rådighet. Har man lånt over pipa, er det uansett en god idé å nedbetale det man kan mens renten er rekordlav.
Bankene ble i fjor pålagt å skjerpe kravene til sine låntagere, deriblant at de må klare en renteøkning på 5 prosent - opp til et nivå som kan fremstå som et mareritt i dag, men fortsatt en fjern drøm for ikke så altfor mange årene siden. Uten å male rentesjokk på veggen: Finanstilsynets siste sårbarhetsrapport burde egentlig være folkelesning. For hvor stor del av inntekten kan brukes til renter før det for alvor går på handlefriheten løs? Og dersom mange nok får mindre å handle for, legger det en demper også på samfunnsøkonomien.